Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mat og drikke - Konserveringsteknikk - Oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242
De store opfinnelser.
svaret på. Det kommer av at bakteriene, som spalter de organiske
stoffer og forårsaker det vi kaller forråtnelse, trenger vann til å
kunne utøve sin virksomhet, og når fisken eller kjøttet blev tørket
hurtig i ikke altfor tykke strimler, kunde det hende at bakteriene
tørket ihjel før de fikk utrettet noe nevneverdig. Ren tørking
brukes fremdeles. Det i Norge mest kjente eksempel er naturligvis
tørkingen av fisk på svaberget i Nordland, en fremgangsmåte som
nu begynner å avløses av maskinelle metoder, som er sikrere.
Prinsippet ved dem er at fisken bringes inn i vakuum, hvorved vannet
suges ut og fordamper ved forholdsvis lav temperatur. Fremstillingen
av tørrmelk, kjøttpulver og eggepulver er andre eksempler på
industriell tørking.
En utvidelse av tørkemetodene er rokningen som f. eks. her
tillands i gamle dager var kanskje den viktigste av alle metoder
til bevaring av mat. Virkningen beror dels på det samme som
tørking, men så kommer det også andre ting til. Der skinke, pølser,
laks eller hvad det nu kan være, henger i skorstenen over peisen,
utsettes de ikke bare for tørrende gassarter, men de kan også bli
adskillig opvarmet, hvilket også bidrar til å drepe mikroorganismene.
Og så kommer det til at røken inneholder gassarter som virker
drepende på dem, og at det avsettes visse stoffer på overflaten som
virker antiseptisk, bakteriedrepende.
Ved siden av denne rokning begynte saltning, nedlegging i eddik
og lignende tidlig å spille stor rolle ved konservering, og særlig er
konservering i eddik av grønnsaker (pickles) blitt en stor industri.
En helt annen metode er gjæringen. Ved denne kan man opnå å få
konservert fødemidlet mot ødeleggende bakterier ved å overlate det
til visse andre, som forandrer dets smak til syrlig. Metoden brukes
f. eks. til surkål og agurker, men er forholdsvis lite brukt hos oss.
Det går også an å komme bakteriene til livs ved å fryse dem ihjel
eller iallfall holde fødemidlet under så lav temperatur at de ikke
kan være aktive. Så lenge man bare var henvist til naturlig is,
kunde denne konserveringsmetode ikke få den utbredelse den
fortjener, men så opfant den tyske professor Linde i 1875 sin
kompre-sjons-kuldemaskin, og fra den tid av har kuldeteknikken spilt en
større og større rolle i alt som heter næringsmiddelindustri, ikke
bare til konservering av fødevarer, men som et middel til å
frem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
