Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mat og drikke - Konserveringsteknikk - Hermetikkindustrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
246
De store opfinnelser.
av fiskepudding og fiskeboller, kjøtt av forskjellig slags, en del
grønnsaker, især erter og bønner, samt litt frukt. Melk trenger
en egen teknikk når den skal innkokes for hermetisk nedlegning
uten sterk sukring, og på dette område har den norske forsker
dr. Johan Sopp gjort et fremragende arbeide. Fremgangsmåten
ved hermetisk nedlegning av melk er i korthet denne: Vannet
i melken fordampes i en vakuumkjel, en beholder som holdes under
lavt trykk og som ophetes ved hjelp av dampjakke og rør. På
grunn av at luften pumpes ut av kjelen koker melken allerede ved
ca. 67°. Når omtrent 40 % av vannet er fordampet, presses melken
gjennem åpninger som er så fine at fettkulene deles op. Hensikten
med denne prosess er å gjøre dem så små at de ikke vil stige til
værs i melken og danne fløte (se side 226). Efter at
melkekoncen-tratet nu er kontrollert av kjemikerne, fylles det i boksene gjennem
et lite hull ved hjelp av en spiss tut, og så loddes dette hullet igjen
med en dråpe bly-tinn-legering. Til slutt blir boksene med innhold
sterilisert ved opvarmning.
Den første som her i landet drev hermetisk nedlegning
fabrikkmessig, var statshauptmann Chr. Aug. Thorne, som begynte denne
virksomhet 1841 i Drammen. Da han døde i 1886, hadde den norske
ansjos (brisling nedlagt i skarp saus) opnådd verdensry. Efter
forbillede av Thornes fabrikker, som stadig blev forbedret i teknisk
henseende, blev det startet en rekke lignende fabrikker, først i
byene omkring Oslo, senere andre steder i landet hvor det var rik
tilgang på råstoff. Først i begynnelsen av 1870-årene kom
Vestlandet med. I Stavanger, som nu er centret for denne industri og
en av verdens viktigste hermetikkbyer, var foregangsmennene
C. Houge Thiis og byfoged Finne. Men når de norske sardiner
(brisling nedlagt i olje) blev en verdensartikkel, skyldes dette først
og fremst selfmade-mannen Chr. Bjelland, en av de driftigste karer
Norge har fostret.
Ved det nyoprettede laboratorium for hermetikk-forskning i
Stavanger fortsettes de gode videnskapelige tradisjoner Norge
allerede har på området. En forbedring som har all utsikt til å bli
epokegjørende, er innførelsen av den norske aluminium som
materiale for hermetikkboksene. Det materiale som nu utelukkende
brukes, er tynne jernplater overtrukket på begge sider med tinn,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
