Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mat og drikke - Sukker og sjokolade - Sukker - Sjokolade- og kakaofabrikasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Mat og drikke. Sukker og sjokolade.
255
Fyllmassen går fra vakuumkokeren til en „mesjer”, en stor,
lukket kjele med røreapparat, hvor det tilsettes grønnsirup,
hvorefter sukkeret avkjøles litt og krystalliseres videre. Næste
behandling er centrifugering, hvorved „grønnsirupen” slynges ut av
kry-stallmassen, og man har råsukker tilbake. Grønnsirupen inndampes
for sig, og man får av den annen kvalitets råsukker og en simpel
sirup, som kalies melasse og brukes til kreaturför.
Råsukkeret består av løse krystaller, er gult og smaker
sirups-aktig. Raffineringen begynner nu med at det centrifugeres sammen
med ren sukkeropløsning — „dekke-sukker” — hvorefter krystallene
tørkes i opvarmede, roterende tromler. Resultatet av denne
prosessen er det pulverformede sukker, som kalles melis. For videre
raffinering opløses sukkeret påny og gjennemgår de samme
prosesser som beskrevet for råsukkerets vedkommende. Dette sukkeret
utkrystalliseres til slutt i kjegleformede blikkformer, og man får det
produkt som kalles toppsukker. Kandissukker opstår ved
krystallasjon omkring nedhengende tråder under inndampningen og langsom
avkjøling av sukkeropløsningen.
En meget viktig del av sukkerindustrien beskjeftiger sig med
avsukringen av avfallsstoffet melasse, men det kan vi ikke gå inn
på her. — Sukkeret er i våre dager gått over fra å være et
luksusnydelsesmiddel til å være et av de aller viktigste næringsmidler,
en meget vesentlig bestanddel i en hel rekke matvarer og
nydelsesmidler.
Sjokolade- og kakaofabrikasjonen.*)
I Meksiko var det europeerne første gang gjorde bekjentskap
med kakaobønnen, som blev beskrevet således av en from prelat:
„Fruktenes nytte er dobbel, de tjener som mynter og anvendes til
fremstilling av en drikk. Selv er de ikke spiselige, fordi de er bitre
som bitre mandler, men undertiden biir de anvendt til drikk, og
en porsjon av hint pulver kastet i vann og omrørt, gir en drikk
en konge verdig. O, lykksalige mynt, som leverer menneskene en
elskelig og nyttig drikk og bevarer ihendehaveren mot gjerrighetens
tartariske pest, fordi den ikke kan begraves eller opbevares lenge.”
(Hvad sier en moderne socialøkonom til dette resonnement?)
*) Stoff og billeder fra J. Throne Holst: Industri og industrielle problemer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
