Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Opvarmning og avkjøling av matvarer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hjemmets teknikk. Opvarmning, belysning og maltagning.
133
opbevares i „tørr” kulde, og mange av dem bør helst avkjøles
betydelig under frysepunktet. For å fà frem temperaturer under
frysepunktet kan man bruke de såkalte kuldeblandinger, hvor
prinsippet er at man ved å tilsette isen visse stoffer får frem en
væskeopløsning, hvis smeltepunkt ligger under frysepunktet. Den enkleste
av slike kuldeblandinger består i å blande is eller sne med
almindelig koksalt. Da saltvann smelter ved lavere temperatur enn 0, vil
blandingen smelte raskt; men den nødvendige smeltevarme (se
bind 11, side 40) må tas fra væsken, hvis den opbevares i et noenlunde
varmeisolerende kar, og følgen er at temperaturen synker. Slike
kuldeblandinger var det man alltid brukte tidligere til fremstilling
av dessertiser.
I våre dager har man innført nye former for kjøleskaper og midler
til avkjøling, også i husholdningene. De er av to helt forskjellige
hovedtyper: De som er utstyrt med et lite, elektrisk drevet
kom-pressoranlegg, og de som arbeider efter det såkalte
absorpsjons-prinsipp.
Fig. 131 viser utseendet av et kjøleskap efter
absorpsjonsprinsip-pet, opfunnet av de svenske ingeniører von Platen og Munters. Det
forbløffende ved dette prinsipp er at det arbeider uten noen maskin,
uten noen bevegelige deler. Man tilfører skapet energi i form av
elektrisitet og får som resultat kulde. Ved første øiekast synes
dette å stride mot energiloven, da elektrisitet her går over i varme,
og man har en følelse av at kulde er det motsatte av varme. Sakens
kjerne er den at man for å få frem det vi kalier „kulde”, bortskaffer
varme fra de legemer som skal avkjøles, men da varmen aldri av
sig selv kan bringes til à strømme fra et sted med lavere temperatur
til et sted med høiere, må man bruke energi for å få frem et slikt
varmefall, en slik forstyrrelse i temperaturlikevekten. Ved disse
skap kan energien også tilføres i form av en olje- eller bensinflamme,
men man bruker i praksis den bekvemme elektriske varme.
Systemet er ikke så enkelt, og for å få tak i det skal vi først redegjøre for
absorpsjonssystemet i sin aller enkleste form:
Vi tenker oss at vi har en beholder med vann hvori der er opløst
gassen ammoniakk, såkalt salmiakkspiritus. Beholderen står ved
et rør i forbindelse med en annen beholder, og det hele danner et
lukket system. Opvarmer vi nu den første beholder, vil ammo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
