Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Byens kommunikasjoner.
297
dighet. I Paris, hvor man ventet temmelig lenge med à bygge sin
„Metro”, har man til gjengjeld høstet nytte av de andre storbyers
erfaringer, så systemet arbeider henimot ideelt.
Disse undergrunnsbaner går i de store ferdselsknutepunkter i
flere etasjer over hverandre, men til slutt kommer man da — ofte
ved hjelp av elevatorer, rullende trapper o. 1. ■— op i selve gatens
plan. Her er også plassen utnyttet til det ytterste. Fotgjengerne,
denne forfulgte og utdøende rase, har fremdeles lov til à gà langs
husveggene pà fortau, men disse er ofte så myldrende fulle at det
bare er mulig à bevege sig i én retning. Ä stoppe op er ofte ikke
tillatt. En politikonstabel gir en et puff: „Pass on, piease!” For en
fotgjenger à gà over gatens midtparti, kjørebanen, er i en virkelig
storbys centrum helt utelukket. Han mà benytte sig av leiligheten
når trafikk-konstabelen pà et hjørne stopper kjøretrafikken i én
retning inntil en passende porsjon er sluppet over. Disse
trafikk-stopp er en plage for alle, men er ikke til å undgå. For å gjøre dem
kortere, har man enkelte steder bare trafikkstopp for kjørerne,
fotgjengerne er for sene til à vente på. Disse får da komme over gaten
ved hjelp av et system med trapper og broer. Hvor der er høibane
mà disse trapper føres sà høit at man kommer over
høibane-stasjo-nene, og man mà derfor bruke rullende trappetrin for ikke à slite
fotgjengerne aldeles ut.
Pa kjørebanen er plassen optatt av trikker, gjerne i fire spor,
rutebiler og busser, endelig drosje- og privatbilene. Trikkene har
utviklet sig fra de gamle hestesporveier, og far i regelen tilført sin
elektriske energi i form av likestrøm fra luftledninger. Disse mà jo
henge i noe, og anordnes, hvor der er høibaner, under deres underside,
men ellers ophengt i kabler som spennes over gaten mellem
husveggene eller egne stolper. Man bruker for øvrig også andre systemer
for strømtilførsel, f. eks. ved en tredje skinne under kjørebanen,
eller ved à la strømmen gà op gjennem én skinne, gjennem motoren
og ned gjennem hjulene pa den annen skinne. Anordningen sersvært
grei ut, men medfører i virkeligheten en masse ulemper, fordi
skinnene da mà være omhyggelig isolerte. Nar skinnene bare brukes
som O-leder for likestrøm, er det ikke så farlig med isolasjonen, selv
om man også da mà sørge for at skinnedelene er i god elektrisk
kontakt med hverandre. Det viser sig at strømmen tilbake til spor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
