Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
298
De store opfinnelser.
veiens elektriske central kan
ta de selsomste veier, og disse
„vagabonderende strømmer”
er en stor plage i alle byer, da
de forårsaker tæring pa
metall-konstruksjonene i jorden,
forstyrrelse på telefonkabler o.s. v.
I Oslo hendte det for noen ar
siden at en hest plutselig
styrtet død om i Torvgaten
(hvor der jo ikke går noen trikk),
drept av vagabonderende strøm.
Hestene er særlig ømfintlige
for slikt, på grunn av jernskoene med sin søm inn i hovene,
også av den grunn blir det mer og mer umulig å bruke hester
i storbyene. I New York er hester store særsyn allerede.
Trikken må følge sine spor, med mindre man driver den med
strøm som kommer fra to ledninger, tilført gjennem bøielige kabler.
En slik trikk, som kanskje heller burde hete „elektrisk omnibus”,
kan da settes på gummihjul, og den kan til en viss grad styre unda.
Systemet er hos oss bare brukt i Drammen, men „den skinneløse”
er ikke noe særlig utbredt i utlandet heller.
Det er derimot automobilomnibussene eller motorbussene, som er
en viderutvikling av landeveiens gamle diligencer. Den som
foreslo dem brukt til bytrafikk „for alle” (omnibus), var merkelig nok
den store matematiker og religiøse svermer Blaise Pascal. Nu er
bussen i mange storbyer den som tar største delen av trafikken,
og i Norge er den i form av „rutebiler” blitt jernbanens og trikkens
store konkurrent, ikke bare til befordring av passasjerer ut og inn
i byene, men også utover landet. Rutebilen eller bussen har store
fordeler fremfor jernbanen og trikken ved at den ikke er bundet
til faste elektriske installasjoner og skinneganger, samtidig som den
i retning av komfort og kjørehastighet så smått begynner a komme
efter. Moderne busser har næsten nøiaktig samme utseende som
trikker. En meget uheldig ting med dem i byene er de
voldsomme mengder av ekshaustgass som de utspyr, og de
rystelser og store påkjenninger de utsetter gatene og bebyggelsen for.
Fig. 303. Trikker er jo ikke annet enn
elektriske jernbaner, men det brukes ikke
egne lokomotiver. I motorvognene
bygges motorene inn i selve boggien, som
her vist. (Siemens-Schuckert.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
