Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Byens kommunikasjoner. 299
Fig. 304. Motorvogn og tilhenger. Trondhjems elektriske sporvei. Vanlig
anordning i Norge med luftledning og kontaktbøile. Ved større trikker brukes
pantografkontakt (se bind IV, fig. 382).
Disse ulemper har de dog til felles med andre biler, og deres fremgang,
som har vært helt uimotståelig, skjer naturligvis med livets rett.
Ennu er ikke forholdet mellem dette nye fremkomstmiddel og banene
blitt stabilt, og ofte raser striden bittert mellem interessene pà begge
sider.
I den plass pa kjørebanen som er blitt levnet av trikker og busser
giir bilenes strøm, og de er det da som fremfor alt setter preg pà
den moderne storbys gater. Om dem har vi skrevet før.
Over gatens plan kommer i flere storbyer en eller to etasjer med
dobbeltsporede høibaner. Også de kan forlate gatens tracé og gà
tvers over kvartalene, men det sedvanlige er at de holder sig mellem
husrekkene. De drives nu for det meste elektrisk. I New York har
man baner som over en del av sin tracé er høibane, pà andre gàr de
som undergrunnsbane, mens de utenfor byen går over til å bli
almindelige forstadsbaner. Man pleier a la dem rulle på skinner og hjul
som vanlige tog, men det har også •— særlig i Tyskland •— vært
forsøkt å la dem henge efter løpekatter som ruller pà en skinne.
Som forstads- og utfartsbaner i byer som ligger mellem høie
fjell, brukes tannbaner, kabelbaner og svevende taubaner; et område
hvor Sveits naturligvis har vært det førende land. Ved tannbane
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
