Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner - Kanaler - Broer - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Byens kommunikasjoner.
321
der hvor det er gunstig, mens de selv graver ut og fordyper
seil-løpene. Sà enkelt dette høres, kreves det dog et omfattende
forskningsarbeide i hvert enkelt tilfelle à komme frem til de rette
løsninger.
En vanskelighet som ofte gjør bruken av kanaler tungvint og
langsom, er at de ikke fører vann nok til å fylle slusene med, når
skibene skal op eller ned. Det er jo det med sluser at en liten lekter
krever mer vann for à bli hevet enn en stor som fyller godt ut i
slusekammeret. I gamle dager hendte det at lekterne måtte ligge
i ukevis og vente på at det skulde bli vann nok til at de kunde slippe
gjennem. Slikt lønner sig jo ikke nutildags, hvor kanalene har
måttet følge med i den almindelige tekniske utvikling i retning av øket
hastighet. Nu brukes ofte store pumpeanlegg for stadig å ha
brukbare sluser. I gamle dager bodde gjerne lekterskipperen med familie
ombord, og man dels staket sig frem, dels trakk lekterne med hester
eller menneskekraft. Nu er jo disse metoder blitt avløst av mekaniske
midler, slepebåter som tar hele „tog” av lektere med sig, elektriske
lokomotiver som løper langs kanalen og sleper o-, s. v. 1 de senere
årtier har land som Frankrike brukt uhyre pengesummer på à
utvide og forbedre sitt kanalnett, som forøvrig i flere århundre har
vært meget stort og velutviklet. Hvilken betydning franskmennene
tillegger dette à ha vannforbindelse, viser den meget kostbare
tunnelkanal som nylig er bygget mellem Marseilles og Estaque ved
Rho-nen (se fig. 326). I enkelte byer, som Venedig, er der mer kanaler
enn gater.
Broer.
Litt historikk.
Et vidnesbyrd om i hvor høi grad elvene har hindret samferdselen
på landjorden, har vi i den omstendighet at trafikken i oldtidens
Norge søkte veier over fjellviddene, der hvor elvene hadde sine
utspring og var redusert til større eller mindre bekker. Vi kan i
våre dager neppe gjøre oss noen forestilling om hvor to dalsider var
adskilte når det mellem dem rant en stri og stor elv. Der hvor
elven rant stille eller videt sig ut til vann, kunde man komme over
med ferjer, men den måten blev tungvint når bebyggelsen på begge
21 — De store opfinnelser. VI.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
