- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 6. Hjemmet, byen og samfundet /
355

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Sjøveien - Fyrvesen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Byens og samfundets teknikk. Riks- og internasjonale kommunikasjoner. 355

Fig. 361. Typisk norsk fyrlampe.

Fyrvesen i moderne forstand var det vanskelig å ha føi man fikk
fyrlamper som kunde lyse uten stadig vakthold. Man skal nemlig
huske på at de store fyrtårn, hvis opgave det er å vise skibene vei
inn fra havet, bare er én side av fyrvesenet, like viktig er det å ha
leden opmerket med tusenvis av fyrlykter som gjør at skibene
i noenlunde siktbart vær alltid kan avgjøre hvor de er.
Karakteristisk for utviklingen i Norge er, at for knapt en menneskealder
siden måtte den største
del av kysttrafikken
stoppe op ved mørkets
frembrudd og først kunne
gjenoptas i grålysningen,
mens sommer- og
vinterrutene nu er ens for
de aller flestes
vedkommende.

Alle som har reist
langs vår lange kyst, har
nok lagt merke til de
små, hvitmalte
jernkiosk-ene som sitter lik
måker på ness og holmer.

Den første fyrlampe blev satt op i Bergensleden i 1883, men
utviklingen begynte ikke å ta fart før i 1888, da man gikk over til
petroleumsbelysning. Da først hadde man fått en brenner som kunde
gi jevnt lys fra sig i en ukes tid uten eftersyn, men man var
fremdeles meget avhengig av hvordan hver enkelt tilsynsmann hadde
lag med å stelle lampen. Rett som det var opstod det ildebrand i
fyrlampene, og man gikk derfor fra 1894 over til å bygge dem av
jern istedenfor av tre. I 1896 kom fyrvesenet frem til en
konstruksjon som er kjent under navnet „Norsk fyrlampebrenner”, og som
fremdeles er i bruk — en smule forandret. Oljebeholderen gjøres
så stor at lampen kan brenne i 10 døgn uten påfylling, og har
konstant oljenivå (se side 106). Til å forsterke lyset fra blusset brukes
linseapparater, som kan forhøie lysstyrken i en bestemt retning til
40—75 normallys.

For at fyrlykten med sikkerhet skal kunne skjelnes fra lys i land,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:49:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/6/0357.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free