Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Sjøveien - Fyrvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356
De store opfinnelser.
Fig. 360.
Pelelan-terne med
acety-lenlykt.
gjøres de farvede og med blink. Blinkapparatet består av noen
skovler som bringes til à rotere ved den varme luftstrøm fra
lampeglasset og som har hengende ned i høide med apparatets linse
noen lette metallplater eller farvede glass. Sett fra et skib om natten
fortoner dette sig som blink og vekslende farver. Fyrlamper biir
eftersett og pàfylt hver uke av en mann som bor i nærheten.
Efter at det var opfunnet en metode til opbevaring av
ace-tylengass pà stålflasker (se bind V, side 115), har man i stor
utstrekning gått over til à bruke den som lyskilde, og blinkingen kommer
her i stand ved en automatisk ventil-anordning (Aga-lys). De kan
holde det gående i månedsvis uten tilsyn. En nyere form av
fyrlykter er de såkalte pelelanterner med acetylenlys (se fig. 360).
De kan ikke skjermes, men gjør utmerket nytte for sig når det
gjelder a merke op en kroket led. Til markering av urent farvann
brukes fyrlykter med røde og grønne sektorer ved hjelp av farvede
glass som er satt inn i lykten. Disse sektorer avgrenses nøiaktig,
og som det fremgår av fig. 363, bestemmer
slike lykter kursen med stor sikkerhet, sà lenge
de er helt pålitelig innstillet.
Ved fyr med fast betjening brukes de
såkalte klipp-apparater som skjermningsmiddel.
Klipp-apparatet består av et større antall
loddrette, smale stàlplater som er svingbare
om tapper oppe og nede og som ved et urverk
samtidig svinges om 90°, hvorved det med
bestemte, regelmessige mellemrum stenges av
for lyset. Det er blinkingens art som adskiller
det ene fyr fra det annet, og slik som forholdene
ligger an ved vår kyst, har det norske fyrvesen
måttet gjennemføre skjermningen i langt større
grad enn noe annet land.
Fyr med fast betjening er mest de såkalte
fyrtårn, og hvor de ligger utsatt på små skjær
og holmer langt ute mot havet (og det gjør de
jo som oftest), frembyr deres anlegg
overordentlig vanskelige ingeniøropgaver. Mange steder
må det arbeides med feberaktig iver i de korte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
