Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Sjøveien - Havnevesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
366
De store op/innelser.
Fig. 370. Fra bygningen av Andenes molo.
kronebredde på 4—6 m.
og en hoide av 5—6 m.
over lavvann. På
yttersiden brukes stenblokker
som veier sine 15 tonn.
En slik molo må selv
Norskehavet gi sig mot.
Bølgeslagets styrke på
de forskjellige steder langs
var kyst varierer meget.
Ved Stat harman
eksempler på at sjøen har flyttet
et sammenboltet
blokk-kompleks på 55 tonn 17
meter innover mot land!
Men så kan det gå 30—
40 år mellem hver gang
havet finner det for godt
a bruke storsleggen. Fig.
372 viser noksà tydelig
hvad det er for noen
kjempesaker
havneinge-niørene bruker i sitt
ar
beide. Fig. 370 viser bygningen av Andenes molo med den
provisoriske jernbanelinje til fraktning av stenene fra bruddet
ovenfor. I utlandet bruker man meget betongmoloer bygget efter
senkekassesystemet, som det er blitt skildret under brobygging.
Det norske havnevesen har dog mange andre opgaver å arbeide
med enn à bygge moloer.
En av de viktigste er
således å sørge for at
fiskerne får ferskvann på
de ytterste værslitte øer.
Det har siden slutten av
1890-årene vært utført
vel hundre slike
fersk-vannsanlegg, og det har
Fig. 371. Snitt gjennem en jeté-molo.
Målene er angitt i meter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
