Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Alminnelige oppdragelsesmidler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
erkjenner at det har begått en uriktig handling. Der er
dem som i sin tid har fått straff for noe de mener de var
uskyldige i, og slikt setter alltid merker, undertiden for
livet. For det annet må barnet ha følelsen av at hensikten
med straffen er at det skal bli bedre. Den som pålegger
straffen, må stå for barnet som en representant for de
moralske lover. De må ikke krenkes, og når det skjer, vil
barnet i alminnelighet finne det rimelig at det må et opp-
gjør til. Hvis barnet derimot har det inntrykk at det får
straff fordi oppdrageren er sint, vil hevne seg eller vise
sin makt, blir følgen som regel tross, og straffen har da
gjort skade istedenfor gagn. For det tredje skal det hele
være opp og avgjort og glemt når barnet har fått straffen.
Dette er et uttrykk for oppdragerens tillit til barnet. Når
det så har erkjent sitt feiltrinn og fått sin straff, har han
tro på at det heretter vil oppføre seg bra. Således får
barnets selvfølelse ikke noe knekk, og det blir ferdig
med saken.
En sjelden gang hender det at et barn har gjort noe
galt som hverken foreldre eller lærer kjenner til, men
som stadig dukker opp i barnets tanker og piner det, så
det til sist vil ha et oppgjør for å få ro i sinnet og derfor
melder seg selv. I et slikt tilfelle er straff overflødig. De
pinefulle stunder barnet har gjennomlevd på grunn av sin
forseelse, er straff nok; oppdrageren skal bare rolig høre
på barnets fortelling og tilgi det. Det som er det avgjø-
rende, er imidlertid ikke at barnet tilstår, men det sinn
som tilståelsen kommer fra; det hender at intelligente barn
forteller alt om sin forseelse når de skjønner at det så
allikevel kommer for en dag, for å oppnå en mildere Stradt,
altså av ren beregning.
Av straff er det mange forskjellige slags. Man pleier
regne et bebreidende ord, en daddel, som mildeste form
og legemlig straff (ris eller spanskrør) som den stren-
geste. Dette er riktig nok i sin store alminnelighet, men
har også sine unntagelser. Ft nærtagende barn har i ube-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
