Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Alminnelige oppdragelsesmidler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
+t
tenksomhet gjort noe galt; læreren, som barnet setter me-
get høyt og er glad i, sier bare: «Det hadde jeg ikke
ventet av deg.» Det er en meget hård straff. Et annet
barn med et stridig sinn får noen rapp av spanskrøret for
en lignende forseelse; det gjør ikke større inntrykk på
barnet og er en meget mildere straff enn den første. I
det hele er det straffens sjelelige virkning som gjør den
hård eller mild.
Som bekjent har Rousseau og etter ham Herbert Spencer
hevdet at det bare bør forekomme én slags straff, den
såkalte naturlige, som består deri at man lar barnet opp-
leve de naturlige følger av sine handlinger. Men på det
moralske område er det temmelig sjelden at disse følger
både er passe store i forhold til forseelsen og kommer tid-
lig nok. Eksempel: En bråsint gutt kommer i slagsmål
med en annen for en ubetydelighet og får en legemsskade
for livet. Den naturlige straff for dovenskap er at man
ikke lærer noe eller iallfall ikke nok; men det kan gå år
før man angrer at man ikke var flittig dengang man hadde
anledning til å lære. Imidlertid bør det være en naturlig
sammenheng mellom forseelsens art og straffemåten. En
elev som fører sine skriftlige arbeider stygt, bør skrive
dem om til neste dag, men ikke sitte inne i friminuttet mens
kameratene leiker. I mange folkeskoler brukes atskillige
straffemåter som dels er uheldige, dels virker vilkårlig,
f. eks.: stå i skammekroken, stå på gangen, stå på lærer-
værelset i friminuttet, melde seg hos bestyreren, ekstra-
oppgaver, gjensitting.
Når læreren bruker daddel i alvorlige tilfelle, bør den
ikke gis i klasseværelset; en elev med stor selvfølelse vil
da kjekke seg, smile når læreren tilfeldigvis ikke ser på
ham osv. Læreren bør derimot snakke med eleven på to-
mannshånd; er det et trossig barn, vil det undertiden tø
opp når man bringer samtalen inn på den sorg det har
voldt sine foreldre.
Legemlig straff er på sin plass i de aller første barneår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
