Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Forestillingslivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VIFORESTPTINGSIIVELS
OPPOARAGREERSE
Intellektuell oppdragelse.
Fag som hjemstedslære, naturkunnskap og til dels geo-
grafi (kartstudium) gir elevene god anledning til å øve
seg i å iaktta på egen hånd. I de første skoleår fester
barn seg ved det som interesserer dem. De kan da gjøre
meget nøyaktige iakttagelser; men oftest er det bare noen
av enkelthetene de iakttar. Og de må etter hvert lære å
gjøre iakttagelser som ikke bare er nøyaktige, men også
fullstendige; ellers vil de resonnementer som bygger på
iakttagelsene, ofte bli feilaktige.
Tenkeevnen øves som regel forholdsvis lite i skolen,
også på de høyere trinn. Læreren spør mer etter hva
elevene synes eller mener, enn etter de grunner de har
for sine meninger. Mange anledninger til å øve elevene
i å tenke gir fag som regning og naturkunnskap, til dels
også geografi (bl.a. slutninger fra naturforhold til klima).
Alminnelige tenkefeil, som oppdrageren etter hvert bør
motarbeide, er: 1) Å dra induksjonsslutninger fra et eller
noen få tilfelle, 2) å slutte ved analogi uten å ta hensyn
til de avgjørende likheter.
Forståelsen av andre mennesker og av ens egen styrke
og svakhet kan ikke ventes før i pubertetstiden. Når an-
ledningen er der, bør oppdrageren påvise hvor utilstrekke-
lig den sedvanlige vurderingsmåte er, den som består i at
en person karakteriseres ved én egenskap, f. eks. forfenge-
lig, upålitelig, egoistisk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
