Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Forestillingslivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
49
Fantasiens oppdragelse.
Etter hvert gjør barnet den erfaring at dets fantasi-
verden ikke svarer til virkeligheten. Denne utvikling skal
oppdrageren fremme når tiden dertil er kommet. Barnet
skal m. a. 0. lære å bruke sin fantasi med kritikk, lære å
skjelne klart mellom virkelighet og fantasi. På den annen
side må oppdrageren huske på at fantasien er en meget
viktig del av personligheten, og han må derfor benytte
enhver anledning til å gi barnets fantasiliv sunn næring.
Enkelte barn har et overmål av fantasi. Dette kan vise
seg i dagdrømmeri, i at de bygger luftslotter, dikter sam-
men historier og skryter (passiv fantasi), eller det kan
vise seg i overraskende handlinger (aktiv fantasi). Peer
Gynts fantasi har alle disse trekk. Barn med livlig aktiv
fantasi og samtidig sterk trang til å gjøre seg gjeldende
kan virke uheldig på sine omgivelser, bl. a. som ledere av
guttebander. Unge piker av denne type dikter opp overfall
de har vært utsatt for. Overspent fantasi hos barn gir
seg imidlertid ofte om kort tid. Men den kan også bli varig
og, alt etter de andre sjelelige egenskaper, gi seg utslag
i svindlerier eller i endret og forfinet form vise seg som
kunstneriske anlegg. Hos enkelte barn, bl. a. de hyste-
riske, finner man en overordentlig livlig og overspent
fantasi. Især i pubertetstiden kan de gå helt opp i sitt
dagdrømmeri, f. eks. om de store ting de skal utrette når
de blir mektige og rike; de trekker seg helst unna kame-
ratene, derimot leser de gjerne virkelighetsfjerne romaner
og sammenligner sig med helten eller heltinnen. På sko-
len er de uoppmerksomme og uinteressert; de er bare
opptatt med seg selv, derfor ikke likt av sin jevnaldrende:
dette kan igjen gjøre at de føler seg misforstått og blir
tungsindige. Oppdrageren bør sørge for at dagdrømmerne
blir interessert for virkeligheten og dens oppgaver, at de
er meget sammen med andre, og at de leser litteratur av
en sunnere type.
4 — Schulstad.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
