Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Følelseslivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MEET
OPP NS
Svingninger i stemningsgrunnlaget forekommer ikke
bare hos voksne, men også hos enkelte barn. En tid er
de svært aktive, urolige, uoppdragne, ja frekke og skul-
ker skolen, lyver, stjeler osv., en tid er de tungsindige og
engstelige. Hos andre barn skifter stemningsgrunnlaget
meget raskere, ofte i løpet av et par dager, så de er som
forandret fra den ene dag til den andre. Men imellom
slike svingninger kan det gå uker eller måneder da de er
i jevnt godt humør. Når oppdrageren merker at stem-
ningsgrunnlaget hos et barn skifter, og forklaringen ikke
er legemlig sykdom, motgang eller uheldige miljøforhold,
bør han rådføre seg med en nervelæge.
Hvis stemningsgrunnlaget er arvet, er det som regel
ikke noe å gjøre ved det. Hvis det er avhengig av miljø-
forhold, må skolen nøye samarbeide med hjemmet.
I løpet av en dag opplever de fleste barn mange for-
skjellige følelser: glede, håp, ergrelse, skrekk, sinne osv.
Dette setter imidlertid ikke noen merker i barnets karak-
ter. Hvis derimot en og samme sterke følelse ofte viser
seg hos et barn, kan den ha stor betydning for karakterens
utvikling. Dette gjelder særlig om angst og sinne. De
barn som er altfor følelsesfulle, altfor voldsomme i sorg
og i glede, bør behandles med stor varsomhet. Det er ofte
klokt å late som om man ikke legger merke tid deres
følelsesutbrudd, og iallfall bør man ikke gjøre meget vesen
av dem. Når det er mulig, bør man la slike barn komme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
