Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Følelseslivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
55
Når en altfor stor selvfølelse hos et barn gir seg utslag
i skryt og forfengelighet, vil som regel kameratene øve
en kraftig og velgjørende kritikk, og oppdrageren bør
selvfølgelig føye sin egen kritikk til deres. Når en skry-
ter, bør man alltid gjøre ham oppmerksom på at det han
sier, ikke er sant; at han får latteren over seg, er også
sunt. Når et barn er forfengelig, bør man prøve å få det
til å interessere seg for ekte verdier istedenfor skinnet;
mange skolefag og ikke minst idretten gir anledning
til det.
Når trangen til å gjøre seg gjeldende gir seg utslag i
misunnelse eller sjalusi, har oppdrageren som regel ikke
annet å gripe til enn å betegne barnets handlinger med
det rette navn. Hvis en mor oppdager at hennes eldre
barn er sjalu på det yngste, må hun passe på å ta seg av
dem alle. Ellers er i det hele tatt en altfor sterk trang til
å gjøre seg gjeldende et karaktertrekk som det er meget
vanskelig å rette på, især hvis det har festnet seg opp-
igjennom årene. Så meget viktigere er det derfor at opp-
drageren gjør hva han kan i tide.
Når selvfølelsen er for liten, bør oppdrageren gjøre hva
han kan for å styrke den. Uten en viss tro på at man
kan klare en oppgave, kan man intet utrette. Derfor bør
læreren til å begynne med gi et slikt barn lette oppgaver
som han vet det kan klare (f. eks. i regning, idrett, lekse-
fag, huslig arbeid) og derpå meget forsiktig stille større
og større krav. Samtidig bør han stimulere og oppmuntre
(«Du har greid like så vanskelige ting før»), og han bør
vise barnet tillit, f. eks. ved å betro det forskjellige æres-
verv som han vet det kan klare. I enhver skole og i
ethvert hjem er det mange anledninger til det. Hvis et
barn har en legemsfeil, bør oppdrageren aldri vise at han
legger merke til den. Han må ikke la klassen få stirre
på benene til et barn som har klumpfot, eller flire til et
som stammer. Alt slikt gjør nemlig at det stadig blir
minnet om sin mindreverdighet. Derimot bør oppdrageren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
