Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Følelseslivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
56
hjelpe barnet til å vise sin dyktighet på et annet område;
enkelte barn som på grunn av en legemsfeil ikke kan ta
idrettsmerket, har spesielle interesser, og de bør da få
anledning til å dyrke dem. Hva stamhet angår, må man
huske på at den egentlige årsak er en nervøs konstitu-
sjon, og barnesykdommer, plutselig skrekk og sjelelig
«smitte» bare foranledningen til at man stammer. Stam-
het kan som regel helbredes på noen uker å 3 måneder.
Hverken i hjemmet eller på skolen bør det tillates at barn
med liten selvfølelse blir ertet eller utledd, og læreren bør
aldri være spydig.
Selvfølgelig må man ikke styrke barnets selvfølelse i
den grad at det får for høye tanker om seg selv. I det hele
tatt skal barn også lære selvkritikk. Men den kan godt
forenes med en sunn selvfølelse. En gutt er f. eks. helt
klar over at han er dårlig i stil, men hans selvfølelse hol-
des oppe ved at han vet han er flink i regning.
I en begynnerklasse i folkeskolen vil det være noen
med for stor selvfølelse og noen med for liten. De må
altså behandles på forskjellig måte. Men som regel vil
de aller fleste ha passe stor selvfølelse, og det blir en av
lærerens oppgaver å holde den ved like. Overgangen fra
det frie liv i hjemmet og leiken med kamerater som barnet
selv har utpekt, til arbeidet i skolen, med en ny autoritet,
læreren, og en hel del nye kamerater, volder ingen større
vanskeligheter for de fleste barn. Men for enkelte kan
det være fare for at deres selvfølelse før eller senere får
en knekk i det nye miljø. I en og samme klasse er elevene
omtrent på samme alder, men meget forskjellige m. h. t.
intelligens og arbeidsevne, og allikevel stilles det ved den
sedvanlige klasseundervisning de samme krav til alle.
Barn med meget ulike forutsetninger konkurrerer altså
med hinannen: de svakt begavede, middels begavede og
meget begavede, barn med vesentlig praktiske anlegg og
barn med vesentlig teoretiske, barn fra et dårlig miljø og
barn fra et godt. Det er ikke til å unngå at enkelte ofte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
