Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VII IPL NETS
orPPR EPER
Karakter.
Ved karakter (i snevrere forstand) forstår man en enhet
av sterk og utholdende vilje, konsekvens og selvstendighet.
Det første som er nødvendig ved viljeslivets oppdra-
gelse, er å påvirke motivene, og av dem er ingen så sterke
som de følelser som knytter seg til forestillingen om hand-
lingen. Når det vesle barnet får gjøre «det det vil», asso-
sierer det seg en lystfølelse med handlingen. Når det
senere må lære å gjøre noe det ikke har lyst til, må altså
andre motiver enn lystfølelsen være virksomme, i. eks.
pliktfølelsen. Men i alle tilfelle er hovedregelen for vilje-
oppdragelse: viljen styrkes ved å øves.
For yngre barn nytter det ikke å stille opp et fjernt
mål; barnet må kunne komme til et resultat ved en kort-
varig anstrengelse. Særlig gjelder dette de svaktbegavede.
For eldre barn bør målet oftest være fjernere. Sammen-
lign: å lære rettskrivningen av 10 ord, 50 og av mange
hundre ord; å øve seg i en enkelt ferdighet og ta idretts-
merket. Yngre barn, især svaktbegavede, har lett for å
glemme målet og må derfor ofte minnes om det. Det er
meget viktig at en beslutning også virkelig fører over i
handling, og at en oppgave som barn har gitt seg i kast
med, ikke slippes før den er fullført på en ordentlig
måte. I 5. skoleår kan det f. eks. bli tale om at klassen
skal skrive sin egen avis. Læreren bør imidlertid ikke
innlate sig på det med mindre han er sikker på at elevene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
