- Project Runeberg -  Oppdragelseslære /
59

(1943) [MARC] Author: Olav Schulstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

59

kan gjennomføre planen. Det virker viljesvekkende iste-
denfor viljestyrkende når barn må oppgi et foretagende
på halvvegen. Resultatet må også holde mål, naturligvis
i forhold til hva man kan vente av barn på det bestemte
utviklingstrinn. Oppgaven må kreve passende vilje-
anspennelse, den må ikke være for lett. «Oppdragelsen
av viljen krever absolutt at intet arbeid forlater barnets
hånd uten at det bærer stempel av åndelig eller legemlig
anstrengelse.» (Georg Kerschensteiner.) I våre folke-
skoler og hjem er det en alminnelig feil at man prøver
å gjøre arbeidet så lett som mulig for barna. Når elevene
kommer inn i klassen fra leiken i friminuttet, må de
straks være klar over at det skal arbeides, de skal an-
spenne sin vilje for å greie vanskeligheter. Det er da
oppdragerens kunst å sørge for at disse vanskeligheter
svarer til barnas evner og krefter. Hermed er også gitt
svar på det spørsmål: Skal skolebarn ha hjelp hjemme
ved forberedelsen til neste skoledag? Helst ikke, i hvert
fall minst mulig; men naturligvis må foreldrene ta hen-
syn til de særlige omstendigheter (at et barn er svakelig,
har små evner, har forsømt skolen en tid, har liten selv-
tillit osv.).

De vanskeligheter som barnet må overvinne for å nå
målet, bør ordnes i en rekkefølge, således at barnet kan
klare dem én etter én. Det gjelder f. eks. å ta idretts-
merket. Barnet bør da først prøve å klare første ledd
(f. eks. kast med liten ball), og derpå, når det greier det,
ta fatt på neste ledd. I teoretiske fag er denne rekkefølge
som regel gitt i lærebøkene. Når det lar seg gjøre, bør
barnet i synlig form, f. eks. grafisk, få et uttrykk for at
det har klart en bestemt vanskelighet; det vil styrke selv-
følelsen og stimulere til videre anstrengelse. Eksempel:
Pensum for året i regning i 4. folkeskoleklasse deles i et
visst antall avsnitt. Før en elev får gå over til et nytt
avsnitt, må han klare en kontrollprøve med 100 % riktige
besvarelser. Denne fordring at eleven skal beherske det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Feb 28 22:44:43 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/oppdrag/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free