Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60
foregående stoff til fullkommenhet før han får gå videre,
er i høy grad viljeoppdragende. Hver elev har et kort
hvor læreren etter hvert innfører de kontrollprøver som
er klart.*
Som motiv for barnas arbeid bruker læreren ofte på
det laveste trinn suggestion eller belønning. Et høyere
trinn er det når barna gjør arbeidet fordi de føler glede
ved sin framgang (intellektuell lystfølelse). Men de må
også komme der hen at de gjør et arbeid simpelthen fordi
det må gjøres. Derfor er det viktig at læreren bestemt
krever at hjemmearbeider skal leveres til fastsatt tid, at
leksene skal være lært ordentlig osv. Slapphet i så måte
fra lærerens side virker især uheldig på de viljesvake
blant elevene. Ikke bare handleevnen må styrkes ved å
øves, men også hemningsevnen. I skolen skjer dette især
ved at ordens- og høflighetsvaner blir innøvd, og ved at
de disiplinære regler kreves overholdt. Det regelmessige
ved skolearbeidet, med en bestemt plan for hvorledes tiden
på skolen og hjemme skal anvendes, virker i det hele
viljestyrkende.
Også herdning og energisk sport styrker viljen. Men
om viljen øves på ett område eller ett stoff, styrkes den
ikke dermed nødvendigvis på andre. Det gjelder om viljen
som om all gagnlig virksomhet at den må øves på mange
måter.
Til karakter hører også egenskapen selvstendighet, dvs.
at man så vidt mulig ved egen tenkning bedømmer per-
soner og forhold, og fatter sine beslutninger til handling
ut fra sin egen personlighet. Allerede i de første årene
er enkelte barn meget lette å påvirke både til godt og
dårlig, og viser seg samtidig også feige, mens andre viser
fasthet, bestemthet og sikkerhet. Denne arvede forskjell
mellom holdningsløshet og sjelelig holdning er uavhengig
av intelligens og følelsesliv. Alminnelig er det å ta feil
av fasthet og egenskaper som bare dekker over usikker-
1 Se forf.’s Undervisningslære (1941), s. 71.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
