- Project Runeberg -  Oppdragelseslære /
61

(1943) [MARC] Author: Olav Schulstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

61

het, f. eks. en viss barskhet og tross, egensindighet og
motstand mot alt nytt. De holdningsløse er under guns-
tige forhold snille elever. Men hvis de kommer under
innflytelse av en brutal medelev med anlegg til å være
fører, kan de være med på hva som helst. Når de kom-
mer ut på egen hånd, og skolen og hjemmet ikke lenger
har tak på dem, begynner vanskelighetene for alvor. Best
klarer de seg når de får en streng sjef og stadig arbeider
under de samme forhold (if. eks. i butikk- eller kontor-
poster). De venner seg da etter hvert til en ytre korrekt-
het, som bidrar til å motvirke deres holdningsløshet. Når
holdningsløse blir forledet til å gjøre noe galt, så de blir
anbrakt i oppdragelsesanstalter, oppfører de seg om kort
tid mønstergyldig. Men når de så har vært på frifot en
tid, hender det ikke sjelden at de igjen må sendes til
anstalten.

Som regel avtar holdningsløsheten med årene, men
holder seg hos enkelte; til denne siste gruppe hører bl. a.
mange alkoholister, morfinister osv.

Enkelte elever som tidlig viser fasthet og derfor er
vanskelige å påvirke, blir lett undervurdert av læreren.
Flere av dem blir senere førere i sin krets på et eller
annet område.

Også m. h. t. initiativ er barn ved arv tidlig forskjellige.
Enhver mor eller far kjenner godt til at enkelte barn
alltid finner på noe å gjøre, alltid er opptatt, mens andre
stadig kommer og spør hva de skal ta seg til. Forskjellen
i initiativ henger sammen med de indre kjertlers virk-
somhet. Hos noen er initiativet til stadighet sterkt, hos
andre svakt, hos atter andre veksler det med perioder da
det er sterkt, og perioder da det er svakt. Årsaken til
de sistnevnte er oftest underernæring, for lite søvn, syk-
dom eller motgang.

Den sum av initiativ som man har fått ved arv, er
avgjørende for hvor sterke og varige ens interesser er.
Hva man interesserer seg for, avhenger derimot mest av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Feb 28 22:44:43 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/oppdrag/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free