Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
de spesielle anlegg. I flid (arbeidsvilje) er allerede
ganske unge barn meget forskjellige. Dette har ikke noe
med intelligensen å gjøre; mange åndssvake er arbeids-
villige. Hos de fleste mennesker er deres flid avhengig
av arbeidets art, legemlig sunnhet, sjelelig velbefinnende
og vane. Holdningsløshet, svakt initiativ og liten intelli-
gens er som oftest forent hos arbeidssky og land-
strykere.
Fusk er meget alminneligere i våre skoler enn de fleste
lærere aner. Ikke sjelden er det læreren selv som ved sin
uforstand driver elevene over i fusk, f. eks. ved å gi for
vanskelige hjemmeoppgaver. Hvis læreren merker at en-
kelte elever fusker, bør han ikke gi karakter for regne-
besvarelser eller stiler som er utarbeidet uten kontroll,
han bør la elvene få legge en regneoppgave blank når de
ikke kan klare den selv, og han bør si til elevene at de
gjerne må få noen til å forklare oppgaven, når de bare i
slike tilfelle under besvarelsen skriver «Ved hjelp». Hvis
en elev skriver av regnebesvarelser etter andre, uten å
forstå oppgaven, er det meget virkningsfullt å la ham
komme fram til veggtavlen og forklare for klassen hvor-
ledes han har løst den. For øvrig gjelder det først og
fremst å vekke elevenes interesse for stoffet og styrke
selvfølelsen og især æresfølelsen.
Målet for disiplin er selvdisiplin; den som mangler den,
er i sine instinkters og følelsers vold og derfor i virkelig-
heten ufri. Men oppdragelsen til disiplin må begynne med
at makter utenfor barnet — foreldrene, skolen — krever
og gjennomfører lydighet, så den til sist blir en vane.
De aller fleste sjelelig sunne barn liker for øvrig at opp-
drageren opptrer bestemt, og etter hvert som barnet ut-
vikler seg, vil det forstå at disiplin ofte er til dets eget
beste og en hjelp for andre. Men disiplinen må ikke være
mekanisk; den må ikke kue det naturlige og sunne ini-
tiativ. (Unntagelsesvis forekommer det i de første barneår
at også initiativet må hemmes, så barnet eller andre ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
