Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
skades.) Og oppdrageren bør etter hvert begrunne sine
påbud eller forbud.
Hvis forholdene er gunstige, dvs. hvis det er et tillits-
forhold mellom oppdrageren og barnet, så det uten frykt
eller betenkelighet snakker åpent til ham, hvis barnet har
gode arveanlegg, først og fremst medfølelse med andre,
og hvis det vokser opp i et godt miljø, er det naturlig og
riktig å gi barnet forholdsvis stor frihet. Men hvis opp-
drageren har med vanskelige barn i et uheldig miljø å
gjøre, vil han oftest bli skuffet hvis han slapper kravene
til disiplin og kontroll.
Når det er oppdragerens autoritet som barna må bøye
seg for, når det er han som <holder disiplin», innøver man
riktignok mange passive dyder, som lydighet og tålmodig-
het, men ikke de aktive, som mot, foretaksomhet og selv-
stendighet. Derfor er det ideelt når elevene i en skole
selv kan fastsette regler, på grunnlag av de erfaringer
de gjør, og selv passe på at de blir overholdt. Hvis man
begynner på bar bunn, hvis læreren i begynnerklassen
ikke gir noen regler for disiplin og orden, vil denne selv-
disiplinering ta lang tid og slite svært på lærerens nerver.
Dertil kommer at i en klasse med usorterte barn, f. eks.
i de aller fleste folkeskoleklasser, kan det være en del som
er holdningsløse og derfor svært lette å påvirke, og sam-
tidig andre som er brutale med sterk trang til å gjøre
seg gjeldende. I slike tilfelle kan det bli en kamp mellom
læreren og de dårlige elementer om hvem som skal være
føreren. Hvis læreren da vil gjennomføre det prinsipp
at elvene selv skal lære seg disiplin, vil det ofte ende med
nederlag for ham. Derfor er det klokest at han alltid be-
gynner med å ta disiplinen i sin egen hånd. Hvis det så
viser seg at forholdene er gunstige, kan han etter hvert
mer og mer overlate det til elevene selv å holde disiplin,
både i undervisningstimene og i friminuttene. Etterat
saken er forberedt ved samtaler med klassen, kan læreren
gi enkelte elever det æresverv å passe hver sin side av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
