Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Viljelivets oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
67
de enkelte tilfelle og et mottagelig sinn. Den ytre hand-
ling er ikke noen garanti for et moralsk sinnelag. En
og samme handling kan være utslag av egoisme, en me-
kanisk vane eller moralske motiver.
Sosial oppdragelse. Det som det gjelder, er viljen og
evnen til å samarbeide med andre for det felles beste.
Disse andre kan være en frivillig sammenslutning, f. eks.
en forening eller familien eller samfunnet eller endog hele
menneskeheten (egentlig representanter for den). Viljen
til et slikt samarbeid beror dels på medfølelse og retts-
følelse, dels på forståelsen av at det felles beste også er
til beste for den enkelte. Evnen er ikke medfødt, men er
resultatet av øvelse. Den begynner med de små interesse-
og vennskapsgrupper som allerede yngre barn naturlig
danner. Oppdrageren har mange anledninger til å øve
barn og ungdom i samarbeid. Det er da to betingelser
som må være oppfylt for at samarbeidet kan gi varige og
verdifulle resultater, og så trangen til det blir en del av
ens personlighet. For det første må arbeidet gjøres med
en følelse av felles ansvar. I enkelte foreninger kan det
være rent egoistiske motiver som er drivkraften, f. eks. i
en idrettsforening eller i en klubb med det formål å øke
medlemmenes språkkunnskaper. For det annet må med-
lemmene lære å underordne seg under en leder eller fører
som de selv har valgt eller godkjent. De pålegger seg da
en selvdisiplin av hensyn til det felles beste. Enkeltkon-
kurranser i idrett virker ikke sosialt oppdragende (men
har sin betydning på andre måter); anderledes derimot
når alle elever i en klasse konkurrerer med alle i en
annen, en hel skole med en annen skole osv. Hver enkelt
i klassen eller skolen har da sin del av ansvaret for
utfallet, og det bevirker at de flinkere tar seg av de dår-
ligere under treningen. Det samme gjelder f. eks. når en
klasse bestemmer seg for å utgi en håndskreven avis.
Hvis det bare er spissene i klassen som leverer bidrag,
har et slikt foretagende ikke særlig stor betydning. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
