Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Religiøs oppdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KK REG ØSTTTNRAGEESE
Religiøs er et videre begrep enn kristelig, men hos oss
faller religiøs oppdragelse som regel sammen med kriste-
lig. Religiøsitet forutsetter for det første at der er en
trang til å finne en forklaring på livets mening og et
holdepunkt for ens eget liv, utenfor sansningens verden,
og for det annet at der foreligger en slik sjelelig konsti-
tusjon at den forklaring religionen gir, kan opptas og
fastholdes, m. a. 0. at man tror. Hvis begge betingelser
er til stede, oppstår et personlig forhold til en oversanselig
makt, og dette forhold griper inn i hele ens livsførsel. I
kristendommen er denne makt Gud, som har forkynt sitt
evangelium gjennom Jesus.
Allerede før barn begynner på skolen, er de mer eller
mindre opptatt av forestillingen Gud. Det er han som
har «laget» alle ting. Hertil knytter sig da oftest følelser
(særlig tillitsfullhet og ærefrykt, sammensmeltet i en
udifferensiert helhet); men følelsene er ikke utgangs-
punktet. Annerledes i pubertetstiden, med dens svakhet,
rådvillhet, uklarhet og ensomhet. Da er det nettopp følel-
sene som bringer de unge til å tenke på Gud, samtidig
som deres kritiske sans er stor, og det religiøse spørsmål
blir aktuelt. Bl. a. av unge menneskers dagbøker framgår
at dette særlig skjer i alderen 15—17 år. Det er vesentlig
problemene om der er en Gud eller ikke, om sjelen er
udødelig, og om Jesu guddom som opptar dem. Resultatet
er dels positivt, dels negativt. Når enkelte barn allerede
i 10—12-års alderen vender seg bort fra religionen, har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
