Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
93
terer og allikevel må sies å være dovne. Det er de som
har gode evner og går i en klasse hvor kravene er så
små at de ikke behøver å arbeide synderlig, ja i de år
de går på skolen, anspenner de seg kanksje ikke en eneste
dag til det ytterste. Slike barn utnytter ikke sine evner,
og det virker viljesvekkende. En lærer som bl. åa. har
slike elever i sin klasse, bør derfor stille større krav til
dem enn til de andre.
Atskillige store menn har vært dovne på skolen (i. eks.
Edison, Bjørnson). Dette har sin forklaring i at den
skolen de gikk i, ikke gav dem noe for deres spesielle
interesser og anlegg. Derimot var de svært opptatt av
sitt utenfor skolen. Det samme gjelder mange som har
gjort seg bemerket som meget dyktige forretningsmenn,
administratorer osv. Ved statistiske sammenligninger,
f. eks. mellom artiumskarakterer og senere livsstilling,
har man derimot funnet som den store regel at de som
har klart seg godt i voksen alder, også har vært flittige
og flinke på skolen. Unntagelsene, at enkelte som ble
regnet for meget flinke elever, ikke har gjort noe av seg
som voksne, har sin forklaring dels i at læreren har over-
vurdert dem, dels i at de hadde meget god hukommelse,
men ikke egentlig var intelligente, og dels i at når de kom
ut på egen hånd, viste det seg at de var viljesvake.
Når elevene i en klasse eller de fleste av dem er dovne,
bør læreren først spørre seg selv om hans undervisning
er dårlig, for tørr og kjedelig, for abstrakt osv. Hvis
undervisningen og klassebehandlingen er utmerket, er
fliden i klassen i det store og hele god. Men selv da kan
det vise seg at enkelte elever er dovne. Det er slett ikke
sjelden at interesser utenfor skolen, særlig sport, opp-
tar barna i den grad at det ofte går ut over lekser og
skriftlige hjemmearbeider. En klok lærer vil i slike til-
felle lempe noe på sine krav, til de tider da vær og føre
egner seg best til sport, og han vil benytte den anledning
som skoleplanen gir til å drive sport som et ledd i under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
