Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
95
Barn som skulker.
Noen barn kan være borte fra skolen eller hjemmet
én eller flere dager, eller de kan dra ut på vandringer
som varer i ukevis. Av de barn som skulker, er de aller
fleste (etter én statistikk 80 prosent) undermåls m. h. t.
intelligens. De som rømmer for godt, har som regel liten
medfølelse.
Årsaken til skulking er særlig at barnet kjeder seg
(på skolen eller hjemme); undervisningen vekker ikke
barnets interesse, og hjemme er det trist og strengt, mens
gatelivet lokker med sine atspredelser og sin frihet. En
annen alminnelig grunn er frykt for straff for en for-
seelse barnet har begått. Noen av de barn som rømmer
hjemmefra, har en overdreven fantasi, som er blitt næret
ved detektivromaner og lignende. Andre (nærtagende,
med sterk trang til å gjøre seg gjeldende) reagerer mot
straff eller skjenn ved å rømme, uten å tenke over tingen
(«kortslutning»), eller de skulker skolen fordi de har
fått imot læreren. Meget sjelden forekommer rømning
hjemmefra i en slags demringstilstand uten noen som
helst virkelig grunn; barnet husker da etterpå lite eller
ingenting av det som det har opplevd. I forbindelse med
skulking forekommer ofte tyveri, eller det danner seg
guttebander (hjordinstinktet). Skulking er i det hele ofte
det første skritt på forbryterbanen og bør derfor alltid
tas alvorlig. Lempelige midler er å få barnet interessert
for undervisningen, å behandle det vennlig og nøyaktig
kontrollere grunnen til ethvert fravær. Ofte er det virk-
ningsfullt å tilfredsstille barnets hjordinstinkt (få det til
å bli medlem av et musikkorps, en sportsklubb eller en
annen forening, bli speider). Straff nytter som regel
ikke. I vanskelige tilfelle bør man konferere med en
nervelæge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
