Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
Det rastløse barn.
Hos barn omsetter følelsene og tankene seg lettere enn
hos voksne i handling. Det er derfor naturlig for barn å
være aktive. Men hos enkelte barn ytrer aktiviteten seg som
rastløshet, de farer hit og dit, kan ikke sitte stille, beveger
stadig armer og ben, snakker ustanselig osv. Slike barn
kan ikke konsentrere seg om noe lenge ad gangen. I
skolen er årsaken ofte at undervisningen ikke interes-
serer dem. Men rastløsheten kan også ha sin forklaring
i en trang til å vekke oppmerksomhet, eller den kan
skrive seg fra en indre uro (f. eks. samvittighetsskrup-
ler). Hos imbecille henger rastløsheten ofte sammen
med at forestillingene skifter ustanselig. (Idéflukt.)
Hva oppdrageren kan gjøre, er å gi barnet anvisning
på leik eller annen beskjeftigelse som kan interessere
det sterkt, i andre tilfelle er anstrengende kroppsøvelser
nyttige eller hvilepauser (f. eks. en times sengeleie om
dagen). I særlig vanskelige tilfelle bør oppdrageren hen-
vende seg til en nervelæge; han vil da ofte forordne
planmessige øvelser i gymnastikk, uten unødige beve-
gelser, en ganske kort tid ad gangen, likeså øvelser foran
speilet i å beherske sine muskler.
Undertiden er rastløsheten tegn på en begynnende syk-
dom (sanktveitsdans), særlig når barnet har mange helt
hensiktsløse bevegelser, ansiktsgrimaser osv., og læge
bør da rådspørres.
Det hissige barn.
At et sunt og livlig yngre barn av og til blir sint, er
noe helt naturlig og normalt. Man kan ofte bli forbauset
over hvor voldsomme disse sinneanfall er; men de går
som regel fort over og er ikke noe å gjøre vesen av.
Når derimot barnet blir litt større, er det meget viktig
at det lærer å beherske sine ulystfølelser. Mangt og mye
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
