Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
97
kan være den ytre foranledning til et anfall av sinne:
tretthet eller overtretthet, smerter, sykelighet (bl. a.
hodepine), hete, enn- videre at en sykdom er på veg til
å bryte ut, eller at barnet ikke er kommet seg belt etter
en slik. Men den virkelige grunn til sinneriene er oftest
at den indre likevekt er forstyrret. Tilbøyelighet til sinne
kan være arvet, og man mener å ha bevist at arveligheten
her følger Mendels lov: Når begge foreldrene har denne
tilbøyelighet vil alle barna arve den; flere av barna vil
ha anlegg for sinne om bare den ene av foreldrene har
egenskapen; den er nemlig dominerende arvefaktor, som
man sier. I pubertetstiden er især pikene mer ømfintlige
enn ellers og blir lett hissige. Bak sinneanfallet kan
også skjule seg en følelse av mindreverdighet eller
harme over at en urettferdighet er begått mot en selv
eller andre. Sinneriene kan da være en «protest mot
miljøet», og ofte kan det ha dannet seg et helt såkalt
kompleks av forestillinger som det knytter seg sterke
ulystfølelser til. Fn gutt er f. eks. blitt forsømt i hjem-
met og har ofte fått skjenn eller straff, mens en yngre
bror er blitt forkjælt. Det samler seg da etter hvert opp
en innestengt uvilje mot broren, og en eller annen an-
ledning, ofte en ren ubetydelighet, kan gjøre at bomben
springer. Den viljesvake og samtidig ømfintlige blir etter
et sinneanfall slapp og nervøs og har derfor så meget
lettere for å få et nytt anfall, således at han stadig
svinger mellom disse ytterligheter.
Det verste oppdrageren kan gjøre, er å bli sint fordi
barnet er sint, eller å straffe det. Særlig galt er det å
stenge barnet inne alene i et mørkt rom; følgen er både
angstfølelser og tanker om hevn. Under selve anfallet
må man passe på barnet, så det ikke tilføyer andre eller
seg selv noen skade. Hvis man kan få barnet til å tenke
på sitt eget sinne (f. eks. ved å si: Du får da ikke være
så sint), vil anfallet lettere gå over, etter den psyko-
logiske lov at når man retter oppmerksomheten mot
7 — Schulstad.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
