- Project Runeberg -  Bidrag til en Ordbog over Jyske Almuesmål / 2. Bind. I - P /
169

(1886-1914) Author: Henning Frederik Feilberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kjSrning—kladder 169
kjorning, no. cømri i best. -i flt.
-9)’ (Vens.) ; tcomni æn -9r (Agersk.) —
såmeget korn, som der på én gang kørnes.
kjørom, no. fcøro’m de (vestj.) =
kørå’ws, en ret mad, bestående af tyk-
mælk, hvori blandes brødstumper og
sirup, og det hele røres rundt; også fig.
„hun ga dem såen en kyro’m", Jyd. I.
47. 1, o: overhaling, se kjøraus.
kjørres, no. 1cør9s el. Jcørdhus (Lild
s.); fcords (vestj.. Lyne s., Agger, Nord-
slesv.) ; Jcør9s æn (Thy, Herning) ; korhus
æn (Lemvig) — kohus, kostald; kordsdar
æn (Lyne s.) stalddor; 1cér9hus blhv fløt
uwd we sij o stel (Lild s.); første del
af smstn. synes at være flt. af ko, sidste
del = hus, se L 687.9; se kohus, nøs,
ød del.
kjør rundtenom, no. kør ro’dsnom
(D.) ; cyro’pnom de (Vens.) en ret mad
:
tyk mælk omrørt med sirup el. revet brød
og puddersukker, el. surt øl og mælk
blandet til drik (D.); nåw9t k —, noget
sammenrodet eller sammenjasket, mad
f. eks. ; se kjørom.
kjørsel, no. køssl æn (S. Hald);
cøs9l é best. -t (Vens.); kds9l æn -9r el.
JciJshr (Agger); kéis9l æn køsh (Søvinds.,
Elsted) — 1) = rgsm. ; han hb lejdt en
man te å gøJ9 ål hans køsdl (Søvind s.);
se gjemmel-, ind-. — 2) føre; heJ9r æ da
9)1 stræri kds9l (Søvind s.), dårligt føre.
-kjørt, tf. se af-, for-, op-, over-, til-.
kjørtil, no. i udtr. som: hær ær et
(jråw korte’ (Agersk.), mange, som kom-
mer og går, hurlumhej, æn fåh kør9n
te’ (D., vestj.).
kjørvel, no. J. T. 21. 284, Mra/ de
(Agger); khr9l (Elsted) plantenavn, an-
thriscus cerefolium, Hofm. ; „kjørler,
kyrler" flt. (Thy), jfr. htsk. kerbel, mnt.
kervelde, Sch. Liibb., af lat. cerefolium,
jfr. aniskål.
kjosel, no. se kjørsel.
kjøsen, to. se køssen.
kjøter, no. cijt9r i best. -i flt. -9r
(Vens.); A;.ga^9r (Mols) ; køt9r æn -9r {knåsi)
— hund; „bet9 cyt9r9r jelsi9 mjæst"
,
Grb. 248. 387, små køtere bjæffer mest;
skæo.: din køt9r I (D.); dit liU køt9r!
(Agersk.) til born = krøte; jfr. kcither,
, kleiner bissiger hund’’, Weig.
kjøterhund, no. køt9rhun (vestslesv.)
= kjøter.
kjbv, to. se kjed; uo. se kive.
kjove, uo. cow el. cow -9r -9 cow9
(Vens.) række, stikke efter noget, vinke
med hænderne ad en; bruges særlig om
hunde, der kan stå på bagbenene og
vinke med forbenene; sto å cow æt9r
el. æ jej, om koen: stå og stikke efter
en med hornene; se hjage, jage II. 34.49.
kjovl, no. se kjole, kjævl.
kjovn, uo. se kjorne.
kjovt, no. se kjæft.
kjåel, no. se kilde.
kjåge, no. se kjage.
kjågfålden, to. se kjæbefalden.
kjålde, no. se kilde.
kjåller, no. se kjælder.
kjån, tf. se kjøre; nf. se kjørne,
kjår, kjårne, uo. se kjorne.
kjåv, no. se kjæbe.
kjåvr, tf. se kjøre.
klab , no. klat i best. -i flt. klqb
(Vens.); klgv æn (Elbo h.); klav æn klqv
(Agersk.) — stump til at bøde med af
tqj, træ, jærn; et stykke træ, som slås
på en bjælke for at styrke den, en tvær-
bed for at styrke fjæller; „jhj mæja lest
hqj sh te å pek9 to heqMeJ i klabdn åpå
stølc9rn", Grb. 37. 6, en middag listede
han sig til og pikkede et par hegletænder
3n i klarapernc på stylterne; hon sy i klqb
åpå bdws9n (Vens.) ; se klave.
klabe, uo. klqb -9r -9 -9 (Vens.)
lappe, kluddre sammen; hqj æ gu te å
klqb åpå de gam9l (Vens.) ; de ska klqv9s
(Elbo h.); a hor Mur å klqb9 åpg 9 så-
læ’tl, de mæ ka nap læip sic, hans de
ho wat å frå b9JøJ9ls9n (Vens.), se klude.
klabeskrædder, no. klqbskrhr i
(Vens.) lappeskrædder, som kun kan
40 lappe på gamle sager.
klabeværk, no. klqbwærk de best.
-9 (Vens.) klæder, der er bødede skødes-
løst, pjalter, lapperi.
klabons, se klafonnes.
klabontermand, no. nogle forliste
skibsfolk har engang fortalt, at klabonter-
manden forlod deres skib i Nordsøen,
Kr. Anholt 2L 40, tysk klabautermann,
se skibsnisse.
50 kladarias, no. kladq’rias (Fly) i
gåden om kirken II. 127. 5a: høre på
kl —, må sagtens betyde vrovl, uforståelig
tale, se kladder.
kladder, no. Mader æn (Lb.) be-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:35:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordbogjysk/2/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free