- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
80

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bivclo.
Bivdos, bivddosa, s. (bivddo) instrumenttun
venatorium, Fangstredfkab, Jagt- el. Fiske
rebffab ; vuölgam bivddosidam oappat, jeg
gaar forat fe til mine Fangstredftaber.
Bivdotallat 1. -taddat, -talarn, -tadarn, v.
eont. (min. us.) = bivdaldet.
Bivdotesvuotta, -vuoda, s. (bivdotæbme)
Mangel paa Fiske eller Jagt; b. læ dalke
diti, ber er intet griffe paa Grund af Veiret.
Bivdotet, v. a. (min. us.) = bivdedet.
Bivdotæbme, -tærne, adj. vedf. -tes (bivddo)
forn er üben Jagt eller griffen eller Fangst;
bivdotes gaovllo, en Trakt, hvor Fifke ei.
Anledning til Jagt ei findes.
Bivgge, bivge, s. liordeum, Byg.
Bivgge-rievnak, s. Byggryn.
Bivkit, v. a. (obsol.) clispergere, abfprebe.
Bivnot, adj. a multis in connubium petita,
pidclvra et strenua, forn har mange Friere,
vakker og dygtig (om Piger.)
Bivotesvuotta, -vuoda, 5. (bivotæbme) Kuld’
fkjcerhed.
Bivotuttet, v. fad. (bivotuvvat) gj.ore kuld
skjcer.
Bivotuvvat, v. suhj. (bivotæbme) blive kuld
stjcer.
Bivotæbme, -tærne, adj. vedf, -tes, (bivvat)
impatiens frigoris, fulbffjcer.
Bivsastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fr. (bivsastet) gjentagne Gange flåa ned
(om &jg).
Bivsastet, v. a. venari, irruere, flåa ned
efter (om Ho"g), jage efter (om Smaafugl,
forn har Rede og jaget efter storre Fugl);
falle bivsasti rievsaka, Hpgen flog efter
Nypen.
Bivsastet, v. a. = bivsastet.
Bivsaget, v. transl. (bikse) blive fveirygget.
Bivsas, adj. (bikse) perperam, in perver
sam partem flexits, fveigd, boiet paa gal
Kant.
Livs23et, ttss//m. (divBÄB) anse for svei
rygget, for at vcere sveigd el. boiet paa gal
Kant.
Liväelä, «s/v. med Brystet fremstaa
ende og fveiryggct; d. gaa med
fremstaaende Bryft,
Bivsotallat, -talam, v.fr. (bivsotet) bryste fig.
Bivsotet, v. ludrit. (bikse) protenso pectore
incedere, gaa cl. bevcrgge fig mcd fremstaaende
Bryst.
Bivtas 1. bivtes, biktas, biftas, s. (bivvat)
vestimentum, Klcedebon, Klcedning; jes son
biktasides goarro, fetv syr Han sine Klceder;
olgoldas b. 9)berplag; oabme b. et gam
melt Plag.
Bivtas-basse, s. Klcedesvasker, Vaskerkone.
Bivtas-gærdde, s. et enkelt Klcedebon, ikke
lagt dobbelt.
Blinte.
Bivtas-sagqa, s. gammelt Stykke af Fiskegarn
eller Klcedcsplag.
Bivtas-saiggo, s. vestis äetrita, et forflibt
Klcedebon.
Bivtastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fr. (bivtastet) ofte forsyne mcd Klceder,
forffaffe mange Klceder.
Bivtastästet, v. dem. (bivtastet) forsyne mcd
nogle faa Klceder, opklcedc lidt.
Bivtastatte, adj. (bivtastattet) forn kan op
tlcedes, som fortjener at opklcedes,
Bivtastattet, v. fad. (bivtastet). 1) lade
forsyne med Klceder, lade opklcede. 2) kunne
opflcebe§, »cere vcerd at opklcede.
Bivtastet, v. instr. (bivtas) vestire, vestes
suppeditare, klcede, forfyne med Klceder;
alas olbmu d, klcede et npgent Menneske;
mon legjim alas, ja di bivtasteidek muo,
Matth. 25, 36.
Bivtaset, v. tard. (diktet) varme i Mag.
Bivtestet, v. dem. (diktet) varme lidt.
Bivtetatte, adj. (bivtetet) forn lader sig varme,
forn fan vannes.
Bivtetet, v. fad. (diktet). 1) lade varme.
2) lade fig varme, kunne vannes.
Bivval, adj. vedf. -vvales (bivvat) mitis,
demens, caUdits, mild (om Lüften) varm
(om Legemet); bivvales dalkke, mildt Veir:
bivval oagoimek, vi fik mildt Veir; gallad
bæive bivvalak, i flere Tage mild Luft:
bivval ain læ rumas, Segemet er endnu
varmt (jfr. biktel).
Bivvalésvuotta, -vuoda, s. (bivval) Varme
(i Legemet), Mildhed (i Lüften).
Bivvalvuotta, -vuoda, s. = bivvalésvuotta.
Bivvat, bivam, v. n. calorem serrare, vim
frigoris sustinere, holde fig varm, taale
Kulden, rjoele; doaivokgo bivvat daina
bæskain? tror du, at du holder dig varm
mcd denne Pcrfk? bivvam lakai jecas gar
votet, f(æbe fig faaledes, at man holder
fig varm.
Bivvel, adj. vedf, -vvelés (bivvat) frigoris
patiens, forn holder sig varm, forn ikke let
fryser, forn ei er fulbffjcer (jfr. biktel).
BivveWuotta, -vuoda, s. (bivvel) den Egen
fkab at holde sig varm, ikke at nære fulbffjcer.
Bivvis, adj. vedf, -vvisis, (bivvat) = bivvel.
Bivvisvuotta, s. = bivvelvuotta.
Bjiskit, v. n. latrare, bjcrffe, gjø svagt.
Blade, s.Sy. pagina, Side i en Bog.
Blavvad, adj. (dial.) caeruhis, blaa.
Blekke, s. Sy. campus, lacus amplior, Slette,
stor Indso,
Blec, adj. Sy. planus, jerm.
Blianta, ,5. calamus plumbagine instrudus,
Blyant.
Blintek, ,3, plwr. Sy. piscicidi, Smaafisk (jfr.
væjek).
80

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free