- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
140

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - D ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Doar 140 Doar
Doarkadet, v. mom. (doarkkai) en enkelt
©ant] vise fig fremfufenbe, en enkelt Gang
ruse afsted,
Doarkkai, adj. vedf, -kkas, praeceps, frenv
fufenbc, som pludfelig farer ustyrlig i vlJei
(f. Eks, om Neven, naar den rarer pludselig
afsted, som stukken af en 33ræm§). -kkas-
vuotta, .5, id.
Doarkkot, doarkom, r. luibit. praecipitem
esse, praecipitanter agere, va’re eller vise
fig fremfufenbe; doarkko-nisson, en frem=
fusende Kvinde,
Doarkotet, r. Itabit, praecipitem ferri, fare
fremfusende afsted, ruse i Vci (= doact
gestet).
Doarodet, c. cont. = dorodet.
Doarostaddat, -stadam, v. fr. (doarostet)
ofte stange imob, ofte gjore Modstaud,
Doarostästet, v. dem. (oarostet) stange lidt,
Doarostattet, v. fad. = dorostattet.
Doarostet, r. a. (doarrot) cornu petere,
[tange; vuokså doarosti muo, Offen stan
gebe mig.
Doarostuvvat, -stuvam, v. desid. (doarrot)
ville angribe,
Doarotaddat 1. -tallat, -tadam, -talam,
(doarotet) 1) v. fr. ofte anfalde, ofte [tange
til. 2) v. neutr. pass. blive [tanget; mon
doarotallim vuoksai, jeg ble» [tanget af
en Okfe.
Doarotakkés, -takkas, adj. (doarotet) [om
er tilboielig til at stange, -takkésvuotta,
s. id.
Doarotästet, v. dem. (doarotet) anfalbe lidt,
font fnareft.
Doarotatte, adj. (doarotet) som kan anf
des, angribelig,
Doarotattet, v. fad. (doarotet) 1) labe an
falde, 2) kunne anfaldes,
Doarotet, v. fad. (doarrot) 1) adducere ad
impugnandum, bringe til Elagsmaal; mon
doarotim sodno okti, jeg bragte dem i
Slagsmaal, 2) invadere, impugnare, an
falbe, angribe, antaste! son doarota muo
ja buok olbmuid, han anfalber mig og alle
Mennefker,
Doarotæbme, -tærne, s. verb. (doarotet)
Angreb,
Doarotægje, s. pers. (doarotet) Angriber.
Doarradallam, s. verb. (doarradallat) For
folgen, Forfolgelse.
Doarradallat 1. -daddat, -dalam, -dadam,
v. s,)>//, (doarredet) segui, persequi, hauge
efter, jage efter, forfolge; jos si læk doarra
dallam min», de si doarradallek maidai
din, Joh, 15, 20.
Doarradallujubme, -jume, s. verb. pass.
(doarradallat) Forfolgelfe: doarradallujumi
vuölde, Mare, 10, 30.
Doarras 1. doarrasi, adv. (doares) trans-.
cerse, paatvcrrs, til Siden; mietta ja d.
paalangs og paatoer<3; doarras ravnje bæ
saimik, vi flap paa stråa over Strommen;
d. gæccat, fe til Eiden.
Doarrastakki, adv. (doares) iranscerse, pan
tvcrrs; d. maidege bigjat, lægge noget paa-
toærs.
Doarrastuvvat, -stuvam, r. desid. (doares)
komme paatvcers, paaffraa; færtte happe]
læt guoika siste, amas vanas d. man maa
Ⱦre rap i Fossen, at ikte Baaden stal komme
paatvcers.
Doarrat, doarram, doarrajim, r. inch. lu
ctari incitere, begynde at slaaes.
Doarratet, v. fad. (doarrat) bringe til at
begynde SlagZmaal,
Doarredämus, -debmusa, s. (doarredet)
noget at forfolge.
Doarredatte, adj. (doarredattet) saa 6ejla[=
fent, at det lader [tg gjøre at folge efter,
fplgenrcrbig; i dam baikest læk d. her
lader det fig ikke gjøre at folge efter,
Doarredattet, r. fad. (doarredet) 1) lade
folge efter, lade forfolge. 2) funne forfolges,
Doarredästet, c. dem. (doarredet) folge efter,
forfplge lidt, et kort Stykke,
Doarredet, v. a. secßii, perse([ui, folge efter,
forfolge.
Doarredægje, s. verb. et adj. (doarredet)
Verfolger, forn folger efter.
Doarro, doaro, s. pugna, conftictio, lueta,
Kamp, Strid, Slagsmaal, Foegtning, Slag:
jabmen doarost, i Dodskampen; ridost ja
doarost seilet, leve i Strid og Kamp ; doar
ral 1. dorrui gærgad, flagfcerdig (jfr. naggo,
DoÄrro-gievra, s. Kjcempc, en, som er dygtig
i Slagsmaal.
voarrolästet, (6oui’i’ot) flaaes ganstc
lidt.
voarroiet, (äoai-i-ot) slaacs lidt, en
liden Stund.
Doarromus, -musa, s. (doarrot) noget at
slaaes om.
Doarro-nævvo, s. Krigsrcdskaber.
Doarro-olmai, s. ©trtbgmanb, Slagsbroder,
Doarrot, doarom, v. n. luetari, pugnare,
slaaes, stride, [tanges; vuoito aldsesis d. til
fjæmpe sig Seier (jfr. soattat).
Doarsaget, v. transl. (doarsse) crassumfieri,
bli tyk (ifcer om Fodderne).
Doarsas, adj. (lun præbifat.) crassus, tyk:
juölgek læk doarsasak, Fpdderne ere tykke:
laigge læ d. Traaden er tyk: doarsso
laigge, en trjf Traad.
Foifolger, forfolgende;
a, 1, Tim, 1, 13,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0206.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free