- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
231

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

231 Gicai.
Girri.
Girristaddat, -stadam, v. fr. (girrit) ofte
gnavle.
Girristet, v. dem. (girrit) gnavle lidt.
Girrit, v. a. ita arrodere, vt vestigia den-
Mm relicta cernantur, gnavle, gnave, faa
der vises Mcerke efter Tcenderne.
Girrot, girom, v. a. = girrit.
Girsse, girse, s. glacies subterranea, Tcele
t lorden.
Gis, partic. end, etiam, quoque, og, ogsaa;
de dougis, da ogsaa du.
Gisatet, v. fact. (gissat) lade vrimle; ibmel
gulid mærast gisata, Gud lader det vrimle
af Fisk i Söen.
Gisaidet, v. n. (gissat) scatere, vrimle, tumle;
cuoikak gisaidek, Myggene vrimle.
Giska, 5. se gieska.
Giskad, adj. se gieskad.
Gissa, 9152, s. cista, Kiste af bøtet tyndt S£rce,
Kiste eller Kurv til Klsvsadel.
Gissa, gisa, s. tumultus, turhae, Stoi, Vrim-
mel, Tummel,
Gissat, gisam, v. n. scatere, vrimle.
Gista, s. chirotJieca villoset, e pelle tarandi
eonfecta, laadden Handstc af Nenstind (jfr.
facea, Vante af Uld); dollagistai guim
boattet, komme i lynende Fart.
(tistet, v. a. Sy. fimem in gyrum dispo
nere, lagge et Toug i Ring.
Gisto, .3. locidus, capulus, Kiste, Ligkiste.
Gisto, s. (dial.) gyrus multiplicatus, flcr
bobbelt Ring; bija badde giston, la’g
Baandet i Ring.
Gisur, gissur, .3. homo misellus, en üben
En, en üben Stakkel (ifr. buicce, bulca).
Giskidet, v. cont. (gieska) holde paa at üb=
spile med Spiler.
Giskimus, -musa, .3. (giskit) noget, som stal
udsuiles, noget at udspile.
Giskit, r. a. (gieska) fcette Spiler paa, itb
spile Skind; gie§kai guim giskit, udspile
mcd Spiler (= gieskat).
Giskitämus, -tebmusa, ,3. = giskimus.
Giskitatte, adj. (giskitet) uspilelig.
Giskitet, v. fad. (giskit) 1) lade udspile.
2) lunne udspilcs.
Giskodatted, v. n. B. — hæibbot.
Giskod, v. a. R. = gaikkot.
?-. n. sige Fis til Nenen for
at paaskynde eller jage den.
-rasa, F. Sprcel, Sprwt.
Gisvardakkés, -dakkas, adj. (gisvardet) til
bøietig til at sprcclle.
Gisvardet, v. n. exsilire, gjøre et ©preet,
©præl, sprcette op, kreke; mon gisvardim
bajas, jeg sprat op; guölek gisvardek
vadnasist, Riflene sprcette i Banden; suöv
sak gisvardek, Marken freier.
Gisvetet, v. mom. semél exsilire, gjøre et
enkelt ©præt.
Gitaset, r. cont. (gittet) holde paa i Mag at
takke; son gitasi sin buokaid, han taflebe
dem alle.
Gitestet, v. dem. (gittet) takke lidt, i Hast,
Gitetatte, «r/;. (gitetet) som er at takke for.
Gitetet, v. fact. (gittet) labe takke.
Gitolas, -laga, (gitto) adj. — gittevas.
Gitos, gittosa, s. gratiae, Tak; gitos ædnag
addaldagast! mange Tak for Gåven! lægo
dat gitos mv biiörredagoin? er det Tak
for mine Velgjerninger?
Gitta, gita, s. (dial.) angulus, Krog,
Gittalämus, -lebmusa, s. (gittalet) noget at
takke gjentagne Gange for.
Gittalet, v. fr. (Mittet) takke mange Gange;
son gittali muo manga gærde, han tallebe
mig mange Gange.
Gittalus, -lusa, F. gratiarum actio, Tak
figelfe.
Gittalæbme, -læme, s. verb. (gittalet) Tak-
sigelfe.
Gittamus, s. = gittemus.
kittel, adj. Mittet) vedf. -telis, flink til at takke.
Gittelet, v. mom. (Mittet) én Gang takke.
Gittemus, -musa, s. (gittet) noget at takke for.
Gittemættom 1. -mættos, adj. (gittet) in-
gratus, utatnemmelig.
Gittemættomvuotta, -vuoda, s. Utaknemme
Gittet, gitam, v. a. 1) gralias agere, talle;
guetege g. buörrediles oudast, takke nogen
for sin Lykke; gudege g. mastegen, talle
nogen for noget; son valdi dam gitekættai,
han tog det üben at talle. 2) laudare,
celebrare, love, prise, rose; æp gite, æpge
laite, vi rose ille og laste ikke.
Gittevas, -våga, adj. taknemmelig.
Gittevasvuotta, -vuoda, s. Takncmmelighed.
Gitto, gito, s. = gitos.
Gittolus, -lusa, .3. = gittalus.
Gittomættom, adj. = gittemættom.
Giccat, gicam, v. n. = gissat.
Gicce, gice, ,3. haedus, Kid.
Gicurdet, v. n. = gisaidet,
Gicadet, v. cont. (giccat) langfomt slide el.
arbeide tungt med LceZ eller tung Vyrde
(jfr. sisadet).
Gicaidattet, v. fact. (giccat) bringe til at
knirke, knarke, gnisle; go banid gicardatta,
de banek giccek 1. gicaidek, naar man
ffjærer Tcender, da knirke Tcenderne; banid
gicaidattem, Tcenders Gnidsel.
Gicaidet, v. Ss»?/. (giccat) strepere, stridere,
knirle, knarke, gnisle; uksa gicaid, Deren
Inirler (jfr. ruosket, ruocaidet).
lighed.
Gittes, adj. vedf. -ttesis = Mittel.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0297.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free