- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
385

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Linca. 385 Liski.
25
I
Lincas 1. slincas, linccas, adj. mollis, madi
dus, slasket, bløb og mW (ifcer om gjennorn
bladte tynde Klceder, mobf. stivet); biktasak
læk linccasak, Klcederne ere gjennemoaabe
og ftcebenbe til Kroppen, ere slaskede.
Lincatet, v. liabit. (lincas) 1) gaa mcd gjen
nemöaabe til Kroppen flcebenbe Klceder, mcd
slasiende Klceder (jfr. snjalcotet). 2) gaa
mcd pjaltebe Klceder, gaa lurvet klcedt.
Lincotet, v. liabit. (lincas) = lincatet.
Linccai, adj. vedf. linccas, (lincce) pan
nis obsitus, lacer, laset, lurvet, fillet, pjattet
slasket.
Lincce, lince, s. 1) pannlculus, $jalt, Fille,
et fillet Plag (= limse); don goalok dam
lincce-goaÆest, bu fryser i bette Filletelt.
2) aliquid flaccidi, puella debilis, noget
blpdt, altfor mygt, et fvageligt, fpæbt Pige
barn; lincce-nieidda el. nieidda-lincco, en
svagelig liden Pige, en Pjalt af en Pige
(jfr. libar, raisko).
Lincco, s. = lincce.
Linus, -nuca, s. dem. af lino.
Linkas, adj. (dial.) — linkes.
Lipotet, v. a. (lippot) funditare, slynge;
gæctge 1., slynge en ©ten.
Lippa-bierggo, s. (lippat) caro tarandi aegri,
&jøb af sygt Rensdyr.
Lippad, s. — lieppa.
Lippar, 5. fe libar 1. livar.
Lippasattet, v. fad. (lippaset) bringe til
©iben, fore ud af sin rette Stilling.
Lippaset, v. n. a recto statu moveri, spres til
Siden eller ud af sin rette Stilling (om Snarer).
Lippastet, v. a. = rippastet.
Lippat, libam, v. n. 1) hue illue moveri,
bevcege fig hid og did, blafre (forn Lov for
Vinden) min. us. for libaidet. 2) aegro
tare, vcere syg (om Renen).
Lippatas, -tasa, 5. = lippacak.
Lippacak, -caga, s. pars paene avulsa vel
deseda, et næften afrevet eller afftaaret
Stykke, som lun tjccnger lidt igjen; lippa
cakki cuoppat, hugge saaledes, at Stykket
t)ænger og flænger.
Lippe-bagje, .3, aliquantum viae, et Stykke
Vei; lippe-bajest, i nogen Afstand.
Lippedet, v. cont. (lippit) — lieppadet.
Lippestallat 1. -staddat, -stalam, -stadam,
v. fr. (lippit) nu og da, lidt, som fnareft
ordne eller [telte paa ©ennerue i Komagerne,
Lippéstet, v. dem. (lippit) lidt, som snarest
ordne Sennerne i Komagerne.
Lippit, v. a. arundinem arenariam in cal-
ceos componere, ordne SennegrcrZset i Ko
magerne; lippijum et. dalastuvvnm »ad
magak, fennebe Komager (jfr. dalastet,
suidnit).
Lippitet, v. fad, (lippit) 1) labe ordne ©erme-
grcesset i Komagerne. 2) kunne ordnes, mu
ligt at ordne ©ræsfet i Komagerne.
Lippo, 5. funäa, ©lunge (jfr. slængon).
Lippodet, v. n. (dial.) micare, coruscare
(de aurora boreali), blafre (om Nordlyset).
Lippolet, v. subit. (lippot) son: fnareft be
t)æa.e til ©iben.
Lippot, lipom, v. a. semovere, svinge, beuæge
til Siden (f. Eks. Snaren, saa Fuglen et bliuer
hcrngende); lodde, biegga Fisla lippo,
Fuglen, Vinden benceger ©naren til ©tben.
Lipsos, ,s. Sy. = lepsos.
Lipse, F. Sv. Bäbellum, Vifte, noget, man
vifter med.
Liras, -ca, 5. = gadde-virus.
Lirodet, v. n. (Hrro) concitatissimo motu
ferri, fare i susende Fart (som en Bold);
lodde I’irodi el. bocti dego lirro vuolas
aimost, Fuglen kom font en Bold ned fra
Lüften.
Lirostallat, -stalam, v. cont, (lirro) holde
paa at fpille Vold.
I.irostet, v. iz,. (Ui-1-o) kaste
Bold, slaa Bold.
Lirro, liro, s. pila, Vold; liro duostot,
valddet corbmi, gribe, tage Volden i Haan
den; valde Uro! tag Volden!
Lis, s. se lissa.
Lisagattet, v. fad. (lisaget) gjøre brojtfælbig,
skrobelig, forfalben.
Lisaget, v. tränst, (lissa) fragilem et cadu
cum fieri, blive brøftfætbig, ffrobelig, saa
Delene ville falbe fra Hinanden.
Lisak, adj. Sy. — lisas.
Lisas, lissas, adj. (lun cnest.) caducus,
fragilis,pannosus, broftfælbig, font vil falde
fra Hinanden, falbe i Staver, forfatben, fillet,
pjaltet.
Lisasmattet, v. fad. = lisagattet.
Lisasmet, v. n. = lisaget.
Lisasmuvvat, -muvam, v. subj. — lisaget.
Lisasvuotta, -vuoda, ,s. (li.858) Brpstfceldig
hed, Skrsbelighed, Forfaldenhed.
Lisatet, v. liabit. (lisas) bevcege sig i brost
færbig, fillet Tilstand.
Lisi, v. impers. Sy. prodest, det l)jælper; i
lisi 1. lis kelestet, det hjcelper ikke at lyue.
Lisit, adj. (dial.) albus, hvid.
Liskai, adj. vedf. liskas — lisas.
Liske, s. Sy. pestis pecuaria, Kvcegfygdom,
Kvcegpest.
Lisket, v. a. Sv. = leisket.
Liskidattet, v. fad. = lisagattet.
Liskidet, v. n. (liskai) blive brpstfoeldig, falde
fra Hinanden, falde i Staver (— lisaget).
Liskit, v. a, difringere, comminuere testa
tim, flåa t Stytter, faa Tingen falber i
Staver, falber fra Hinanden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0451.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free