- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
450

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - M ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Muotta. 450 Muovja.
V
Muottanaga, 1. muöttan, adv. (muotta) nive
obtectus, tilsneet, mcd åme bedcekket.
Muotta-moarre, -moare, s.ptdvis niveus de
cidens, Snestpv, som falber.
Muottastuvvat, -stuvam, v. n. (muottat)
ville til at sne,
Muottat, muottai, r. hielt, impers. (muotta)
ineipere ningere, begynde at sne.
Muotta-calbme, -calme, s. et enkelt Snefnug.
Muotta-cakke, -cage, 5. Snebold,
Muötta-västos adj. nive oppletus, fuld af
@ne, opfyldt mcd Sne.
Muotta-vielggad, adj. snehvid. -vielggad
vuotta, 5. id.
Muötte, s. ningor, Snefald (forefommer tun i
enkelte Talemaader); aiggo muötte dakkat,
det vil til at sne.
Muötteldet, v. cont. (muöttet) vedvarende
fne, holde paa at sne.
Muöttelet, v. subit. (muöttet) i Hast fne.
Muötteluvvat, -luvam, v. n. (muötte) =
muotaiduvvat.
Muöttet, muti, v. impers. (muotta) ningere,
sne; rnuti, det fneebe; varid muti viel-
gaden, det har sneet Fjeldene hvide; mut
tum varek, snedcekte $jelbe.
Muotto, muodo, s. gena, fades, Kind, den
ene Side. af Ansigtet (jfr. nierra), Ansigt,
Aasyn (iscer i Flur., jfr. calbme), Person;
bottani maida guro muotto, ogsaa venstre
Kind hovnede; ravas muoctoi, mcd bart
Ansigt; si luoitadegje sin muodoidæsek
åla, de falbt paa deres Ansigt; mi galggap
oaidnet su muodost muttui, vi stulle se ham
Ansigt til Ansigt; olbmu muodoi brellai
gæccat, se hen til nogen§ Person; læra
oaiduam 0110 muodoid go du, jeg har
feet mange slige som du.
Muottoi, All = muttui.
Muottosas, -saga, adj. — müttosas.
Muotal, muottai, 5. Bius (a) sororis natu
majoris, ælbre Spsters Barn (saa kaldet af
muotta).
Muotas, -taca, s. dem. (muotta) liben, fjær
Moster.
Muötkai, adj. vedf. muötkas, (muötke) ctg
paa, fuld af Eider.
Muötkastet, v. a. (muötke) = muötkolet.
Muötkas, -kaca, s. dem. (muötke) übet Eide.
Muotkas, -kaca, s. lierba circa sterquili-
Atti)« crescens, Grces, fom vokser omkring
eller som forst kommer op paa
gjenlagt Mark.
Muotkacak 1. -cagak, ,3. — muotkas.
Muötke, 5. 1) isthmus, tractus angustus
inter cluos lacus sive fluvios, Eide, smal
Landstrimmel mellem to’ Sper eller Elve.
2) pars media soleae cedeei, Midtstykke
pall Skosaale.
Muotkolet, v. sübü. (muotkot) t Hast trans’
portcrc over et Eide.
Muotkot, v. a. (muötke) super isthmum
transportare, [ætte eller transportere over
Eide: m. vadnasa ja galvoid, fætte Saab
og Varer over et Eide."
Muotkotet, v. fad. (muotkot) 1) lade fætte,
transportere over et Eide. 2) lade sig trans’
portere, funne transporterer over et Eide.
Muotta, muöta, s. matertera natu minor
ems matre, cujus matertera est, Moster,
yngre end ens egen Moder (jfr. goaske)!
Muöttalas, -laza, s. dem. (muotal) übet,
kjcert Soskendebarn.
Muöttasassa, -5232, s. (muotta) tilkommende
Moster.
Muöttastallat, -stalam, v. imit. (muotta)
kalde hinanden Moster.
Muocastet, r. n. = gikcolet.
Muoco, muccu, s. tinea, Msil.
Muocoduvvat, -duvam, v. subj. (muoco)
tineis compleri, faa Mol paa sig, blive
fulb af MI.
Muöcce, muöce, s. = muoco.
Muoccoluttet, v. fad. (muoco) befcrnge mcd
Mol. opfrjlbe med Mol.
Muoccoluvvat, -luvam, v. subj. (muoco) =
muocoduvvat.
Muovatet, v. fad. (muoppat) — muowa-
Lattet.
Muovhladakkés, -dakkas, adj. (muovhlat)
som er tilboielig til el. som ofte snnker neb
i Sneen og maa arbeide fig frem ved at
hoppe.
Muovhladet, v. cont. (muovhlat) holde paa
i Mag at arbeide sig frem i Dybsne ved
at hoppe,
Muovhlat 1. muovlhat, muovllat, v. n. Sa
lire, in alta nive sa//« procedere, hoppe,
arbeide sig frem i Tybsne ved at hoppe som
Hunden (jfr. gappat).
Muovhlatak, -taga, F. (muovhlat) et Sted,
hvor Sneen er faa dyb, at Renen maa ar
beide sig frem ved at hoppe.
Muovhlatet, v. fad. (muovhlat) 1) bringe
til at hoppe i Dybfne. 2) lade sig gjp’re
at hoppe i Dybfne.
Muovja, adj. subluteus, nigricans e gilvo,
morkegul og fortagtig tillige (om Renkalvens
Farve, naar den er begundt at fcelbe be
gamle Haar og atter faar nye).
Muovjadet, v. n. (muovja) püis novari, røtte
Haar, skifte Haar (om Renkalvens ftrste Haar
ffiftning). -dästet, v. dem. id. -disgoattet,
v. inch. id.
Muovjak 1. -jat, muovjaka, .3. (muovja) en
Renkalu, som har begyndt at miste sine gamle
morkegule Haar og igjen faar sortagtige (—
muovja miesse).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0516.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free