- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
486

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njiecca. 486 Njisko.
Njieccalet, v. subit. (njieccat) i Hast blive
lidt vaad, gjennemvaad.
Njieccat, njiecam, v. n. 1) madidum et
semiputridum fieri, blive gjennemtrukken af
Vcede og halvraadne; njieccam biktasak
Ilsk lossad, gjennemvaade Kloeder ere tunge;
muorra njiecca, go gukka orro cace siste,
et Trce bliver gjennemtruffen af Vcede og
haluraaddent, naar det Kgger Iænge i Ban
det. 2) corporis onere gravari, blive tung
i Kroppen. 3) coehtm humidum fieri, blive
disigt, mulent, tungt Veir (jfr. njarwat,
njarttat, laccot, njuoskat, gastat, laskidet,
spalccat, snjalccat. Baccot).
Njievnja, s. = njivnja.
Njifco 1. njikco, njivco, .?. pingue extremi
tati articidi genudlis extrinsecus adhae
rens, det gebe paa Übftben af Knceledet af
Dyr,
Njifcot, v. n. fe njivccot.
Njignalas, s. fe njiijijelas.
Njigadet, v. mom. (njikkot) en Gang pibe,
kvine.
Njigan, 5. = njigon.
Njigastak, -staga, s. (ojikkot) 1) en enkelt
Pibelyd, et Kvin, 2) doliolum, potio, en
Brcendevinskagge, en Klunk, en Dram.
Njigodet, v. cont. (njikkot) i Mag. nu og
da pibe, kvine.
Njigon, s. (njikkot) en Piber.
Njigotet, v. fad. (njikkot) bringe til at pibe
Njikka, njiga, s. (atal) Uria grylte, Teiste
(= cielkes).
Njikkolas, adj. (njikkot) forn er tilboielig til
at pibe, kvine. -lasvuotta, s. id.
Njikkolet, v. dem. (njikkot) lidt, forn fnarest
pibe.
Njikkot, njigom, v. n. quendam et sibihim
vocem edere, pibe, kvine, give en fin, pibende
Klynkelyd fra fig (om voksne Dyr; jfr, liesket,
liednjot, njimmat).
Njikcem l.njihcem, njukcem, s.B. 1) lingua,
Tunge (— njuovöa). 2) lingua, ©prog; sam
njikcem, Lappifk.
Njikco, njivco, <?. fe njifco.
Njikcot, njivcom, v. n. = njivccot.
Njilbaget, v. transl. (njilbbe) blive fluflct,
slurvet (— njoalpaget),
Njilbbai, adj. uedf. njilbbas, (njilbbe) «w/i
-gens, slurvet, slusket,
Njilbbe, njilbe, s. immundus, negligenter ve
stitus, en Slusk, Slarv, som ei gidder pudse
sig (= Djoalppe, flippe),
iNjilbotet, v. halit. (neidde) negligenter ve
stitum esse, gaa slurvet, slusket flæbt.
Njillis, adj. vedf. -llisis, (njiellat) = njiellel
Njilljot, njiljom, v. n. = nj ul ljot.
Njilppe, s. = njilbbe.
Njilssat, njilsam, v. n. = njalssat, njassat.
e Mus, -luca, s. dem, (njiello) et lidet Svcrlg,
Üben Afgrund.
t Njimaidakkés, -dakkas, adj. (njimaidet) til
f boielig til at pibe.
c Njimaidattet, v. fad. = njimatet.
; Njimaidet, v. 59»/. (njimmat) holde paa at
pibe, kvine (om Hvalpe).
; Njiman, njimman, s. (njimmat) en gifter,
En, fom ofte piber.
] Njimanas, -nasa, s. (njimmat) Pib, Pibelyd,
! Piben,
, Njimatet, v. fad. (njimmat) bringe til at
pibe, til at hyle fagte,
Njimetattet, v. fad. (njimetet) bringe til at
pibe en Gang.
Njimetet, v. mom, subit. (njimmat) en Gang
pluoselig pibe.
Njimmalas, adj. (njimmat) = njimaidakkés.
Njimmat 1. njibmat, njimam, v. n. demissa
voce ululare (de cahdis), pibe, hyle, give
en fagte pibenbe Lyd fra fig (om Hvalpe,
njikkot).
Njinge, s. R. — i^iZ^e.
Njinr]alés, -las, adj. feminimis, forn er af
Hunkjon.
Njinnelas 1. njinnalas, -låsa, s. femina (de
bestiis), Hun, Hundyr! njiqijelas-asen, Asen
inbe; n-spidne, Purke.
I Njinnelasjægjai, adj. vedf, -jægjas, (njiqije
las) forn er rig paa Simler, Hunren.
Njinnelastæbme, -tærne, adj. vedf. -te», forn
ei har Simler, Hundyr.
Njiraldak, s. Sy. locus, übi incipit catarada,
Stromhoved, Stedet, hvor en Stryg begynder.
Njirrat, njiram, r, n. fe snjirrat, fernere, cre
pitc.re, syde, fprage.
Njirro, njiro, s. = nirro.
Njirrodet, v. n. (njirro) conviciari, iracunde
agere, ffjænbe, opfore fig vredagtigt ( —
drikket).
! Njirssa, -rsa, s. Asturpalumlarius, Honsshog.
Njirtas, adj. crassus prope caudam (de pi
scibus), tyksporet, tyk ved Sporen eller Halen
(om Fift).
Njirtastak, -staga, s. (njirttot) Sammen
sying, Klinking,
Njirttom-ruövdde, -vde, .5. (njirttot) Vor,
som bruges ved Sammenklinking af Stentoi.
Njirttot, njirtom, v. a. constringere, con
suere, fæfte to abffilte Ting sammen ved
Surring, fkjode ved Surring, fy sammen,
fæfte eller klinke sammen ituslaaet ©tentpi.
Njiskastet, v. dem. (njiskot) saa fmaat fnafke.
Njiskodet, v. a, — njiskot.
Njiskolas, adj. (njiskot) tilbøieltg til at snafke.
-lasvuotta, s. id.
Njiskom, s. = njuikom.
Njiskot, v, a. (dial.J = njuikotet, 3.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0552.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free