- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
491

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - N ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Njulggi.
491
Njous.
Njous, s. Sr. pus oculorum. Vaar, Materie i
linene,
Njovggalet, v. a. = njoavggalet
Njovggit, v. n. aures in capui redinare,
lægge Orene bagouer, tagge paa Orene (f. (iif.
Hare i Sa’de),
Njovgidet, v. n. magnis auciibus trescere,
formerta stcrrlt,
Njovso, s. Sy. = njous.
Njovvat, v. a. — njuowat.
Njovvet, v. a. Sr. = njuowat.
Njovvo 1. njovvotak, s. Sv.piscium intestina
et squama, Fiskesija-l og Xarmer, Fisteaffald.
Njuana, s. (dval.) = njunes.
Njuas, adj. vedf, njuäses, R. malus, onb;
üit li njuäsest, Match. 5, 3 7 (jfr. njoacce).
Njudnadak, -daga, s. (njudne) quantum
anterior pars trahae tarandariae capere
potest, saa ineget, som fan nmuneo i For
enden af Nensla-den,
Njudnai, adj. = njunnai.
Njudne, njune, s. l x nasus, rostrum. y)iæie,
Snude, Tryne, Snabel. Na’b, I) mucro,
den sremste Ende as noget. Spibé, Db.
Njudne-dappatak, -tåga, s. Nasctilnoppelse,
Njudnedet, v. a. = njunnedet.
Njudne-dubak, s.pulris steruutatorius. SttuS.
Njudne-gapper, s. tretantet Hat,
Njudne-guolgak, s. Tuv}c\)aax.
Njudne-gaecce, -gæce, s. caeumeu nosi,
Naiciip, Tip.
Njuikkedet, v. Jr. (njuikkit) subinde salire,
nu og da gjore et Hop,
Njuikkéstak, -staga, s. (njuikkit) quantum
spettii saMri potest, saa langt, som man
fan Hoppe, et Hop,
Njuikkéstaddat, -stadam, r. ,//-. (njuikkit)
NU og da gjøre et lidet Hop,
Njuikkestet, y. n. (njuikkit) gjøre et lidet
Hop, -stästet, r. Jew». /V/.
Njuikkim, s. verb. (njuikkit) saltus, Hoppen.
Hop, Sa’t, Spring, Kast,
Njuikkit, v. rnom., uno saltu salire, Hoppe
én Gang, gjøre et cntclt Hop jfr. njuikkol).
Njuikkitet, v. Jaet. (njuikkit) 1) labe gjøre
et Hop, 2) irruere, springe efter, inbpao;
son njuikkiti su nibin ja retti, han sprang
ind paa barn meb Kniv og stat,
Njuikkolas, -låsa, adj. (njuikkot) som idclig
lioppcr,
Njuikkolet, v. subit. (njuikkot) gjøre nogle
Hop. Spring hurtigt paa lnnandcn,
Njuikkot, njuikom, v. mutt. (jfr. ajuikkit)
pluribus saltibits salire. gjøre flere Hop,
ijoppe, springe (om Bete), jfr, Bællot, Bellit
Njuiko, adv. (njuikkot) hoppende,
Njuikodakkés, -dakkas, adj. (njuikkot) tit=
bøtelig til at Hoppe, -dakkesvuotta, s. id.
Njuikodet, r. cont. (njuikkot) i Mag cl, nu
og da gi ore flere Hop.
Njuikom, njuikkom, s. (njuikkot) pecten
textorius e cornu factus, quo vincuta cal
Njudne-spakka, -spaga, s.paxiUus <),’/ am- ceOrum texuntur, Nedstab af Horn. en Slag
malium insertus, quo minus sugant, Kjevle æof!eb til at va-ve Komagbaand mcd.
eller Pinde, som fætteg i Munden paa Dyr,
for at de ei stulle patte.
Njudne-sildde, -silde, s. Belone vulgaris,
-vun-nrjjæl.
Njudae-suorram s. plur. -suorramak, tae
niae ex panno confeetae et ab utroque to
tere ad instar lingularum ineisae. quas
Lappones ornatus gratia assutas habent
ei tuniearum lanearum parti, quae hu
meros /t’////. Prydelser af rodt JUæbe eller
Broderi paa Sfulberen af Kusten, der gaa
ud i Tunger,
Njudne-surrit, v. a. brodere, pryde mcd Bro
deri, der gaar ud i Tunger
Njudnit, v. a. = njunnit,
Njudnjadet, r. a. = njuanadet.
Njufca, .-?. = njukca.
Njuhdmahtem, adj. R. (njuovSa) mutus.
stum.
Njuidoiduvvat, -duvam, r. subj. (njuoiddo)
subinde ptoniorem feri, blive langsamt
ffraanenbe, aftage i Bratbed, blive ja’vnere.
Njuoikon, njuoikkon, s. (njuikkot) en Hopper,
Njuikotak, -tåga, s. (njuikkot) et Steb, I,vor
man tan hoppe over (@fo, etc).
Njuikotämus, -tebmusa, ,>’, (njuikotet) noget
at oæoe, noget, som slal va’ves til Baand,
Njuikotattet, r. fact. (njuikotet) 1) labe
va’ve (SSaanb). ’ 2) lade sig va-ve. tunne
invueo.
Njuikotet, v. fad. (njuikkot) 1) effkere ut
aliquis plures saltus sal/at, lade gjøre flere
Hop. 2) saliri posse. va’re gjorligt at hoppe,
3) vincula calceis Lapponicis /<
instrumenta »njuikom«, va’ve Komagbaand
ved Hja’lp af Indrctniilgen »njuikom«.
Njukca, njuvca, s. cygnus, olor, Svane.
Njukca-männo, -manu, >’, mensis Martius,
Maris SDtaaneb.
Njukcalm, s. Sr. rete maculis angustioribus
ab utraque parte fundi sagenae, smaa
mästet Not paa begge Sider af Notsa-llen,
rette, giore
ben, lige (flere Ting el, KrumhederV
Njulggikættai, 1) car. verb. (njulggit) uden
at rette, gjøre bcn, 2) adj. vedf. -kættes,
urettet, übenie:.
Njuidos, adj. (hin eneft.) ifie brat, langfomt
ei. ja-nnt fhraanenbe.
Njuidosmet, v. comp. (njuidos) = njuidoi
duvvat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0557.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free