- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
526

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Okta
Oktanaddat, -nadam, v. n. (okta) fote [tg
lammen, smelle sammen,
Oktanaga, adv. una, stund, mcd, tillige
(meb), paa en ©ana;, samtidigt; amadek di
oktanaga dai guim bajasgaikkot nisuid,
at I ikke tilligemed dem ffulfe oprnffe Hvc
den: mi galggap ællet oktanaga svina,
vi stulle leve tilligemed ham: son bovddi
ised oktanaga vieso æra olbmui guim,
han indbod Husbonden tilligemed lunete
porige golf; oktauaga skuvlast læt,’ vcere
samtidigt i ©fole ; guövte mokke oktanaga
galggat, udrette to LLrinder paa én Gang.
Oktanattet, v. fad. (okta) compingere, con
nedere, fammenfoie.
Oktandakkat, v. a. (okta) coagmentare, 50//
-flare, gjere til et, forene, fammenfmelte.
Oktanet, v. n. = oktanaddat.
Oktansaddat, v. n. (okta) blive til Et, forenes.
Okwzazat, adv. (oktasas) fcrlles, i Felles
stab, i Almindelighed; adnet maidegen
oktasajat, 6ruge noget i Fcrllesskab ; okta
sagat ja eriuoamacet, i Almindelighed og
i Besynderlighed,
Oktasas, -saga, adj. (okta) communis, pub
licus, fæfles, almindelig, offentltg; buok
oamek legje sigjidi oktasagak, Slct. 4, 32;
oktasas osko, 3tom, 1, 12; oktasas æuam,
Ålmenning: oktasas sagje, offentltgt Tted:
si bigje sin dam oktasas giddagassi, de
satte dem i det offentlige Fengsel,"
Oktasasvuotta, -vuoda, s. (oktasass) Fwlles
stab.
Oktasæsga, adv. fe under akta.
Oktavuotta, -vuoda, 5. (okta) Enhed: adnet
vuoii]a oktavuoiJa rafhe badde siste,
Eph, 4, 3; go mi ollep osko oktavutti,
naar vi naa til kroene Enhed,
Okte, .5 Sy. = oakte.
Okté, adv. semd, en Gang.
Oktedet, r. n. (oakte) blive Cpf)olbsoeir nu
og da,
Oktelagat, adv. semper, assidue, idelig,
Oktelas 1. -les 1. -las, adj. frequens, assi
duus, bestandig, uafbrudt, idelig,
Oktelassi, adv. perpetuo, semper, bestandigt,
ftebfe, idelig, for stedse (jfr. alelassi); si
legje oktelassi tempel siste, Lue. 24,53;
bisso son oktelassi pappan, Hebr, 7, 3;
dastgo ovtain oaffarin læ son oktelassi
sin ollesen dakkam, Hebr. 10, 14.
Oktestet, v. dem. (oakte) blive lidt Ovholds
feir, lidt Ophold mellem Bygerne.
Oktibadnet, -banam, v. a. fammenfpinbe.
Oktibigjat, -bijam, v. a. fammenlægge.
Oktiboattem, s. Sammenkomst, Sammentræf.
Oktibuktet, -buvtara, v. a. sammenbringe,
Oktidarvvanet, v. n. fjænge sammen.
01da
Oktiheivvit, v. a. hove, passe sammen,
Oktijugatet, v. a. fammenlobbe.
Oktimastadet, v. a. sammenblande,
Oktiovtastattet, v. a. forene, ti(fammenfoie.
Oktisaddat, v. ti. sammenvokse.
Oktisolgget, -solgam, v. a. sammensmelte.
Okticadnat, -canam, v, a. sammenbinde.
Okticoagget, v. a. sammenplukke,sammenskrabe,
Okticuolbmat, -cuolmam, r. a. fammenfni)tte.
Okto, adv. solus, olene, ene; okto mon
ælam, jeg lever alene.
Oktoi, adv. = okto.
Oktonessi, adv. solus, secreto, ene, alene,
arftdes.
Oktovuotta, -vuoda, .5. (okto) Enighed,
Okcasi okcasi, adv. (okce) ni og ni,
Okce, ovce, num. card. rtovem, novenarius
(in Jus« cliartarum), ni, en Nier (i Kort
spil): spada okce, Spader Ni,
Okci, adv. (okce) novies, ni Gange,
Oladak, s. se olladak.
0125, ollasa, .5. = alas.
Olatakkés, -takkas, adj. (olatet) = olle!,
Olatatte, adj. (olatet) som fan naaes, naaelig.
Olatet, v. a. sufficere, contingere, pervenire,
naa, naa til, naa i: galle mon olatam
lampa dakest vuolas valddet, jeg naar
nok at tage Lampen ned fra Taget:" caski
galle, mutt,, i olatam muo, han slog nok,
men hau naaebe mig ikke: guabba monnost
olat gukkebui balkestet gædge"? hvem
af os naar at kaste længft med Sten? mv
3«;ÄFe olli (ikke oli eller olati) gukkebui,
min Sten naaebe Icrngft; im olat balkestet
rasta joga, jeg naar ikte at kaste over Elven
irr. ollet, ollit).
Olav, norn. prqpr. vir. Olaus, Dlaf.
01bbe, F, B. = leidde,
Olbraa-bælle, -bæle, ,3, Mandkjon,
Olbmafuos, s. = oJmaihuos.
Olbmastallat, -stalam, v. imit. (olmai) 1)
anse sig foren hel Bor, opfore sig som
Mand, 2) kalde hinanden Kammerat.
Olbmas, -bmaca, ,3, dem. (olmai) en liden
Mand,
Olbmuiduvvat, -duvam, v. subj. (olmus)
blive folfeltgere, ffiffeltgere.
Olbmutesvuotta, -vuoda, 5. (olmus) Folke
tomhed.
Olbmututtet, v. fad (olbmutæbme) gjore
folketom,
Olbrautuvvat, -tuvam, v. subj. (olmus) blive
folketom.
Olbmutæbme, -tærne, adj. vedf, -tes, (ol
mus) iiominum occursu vacuus (de via,
urhe, regione), folketom.
Olbotet, v. a. Sy. = albetet.
Oldasuttet, v. fad. (oldasuwat) crgge til,
opægge til noget.
526

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0592.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free