- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
525

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - O ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Oiva 525 Okta
j
Oivastallat, v. n. Sv. superbire, hovmode sig.
Oivates, s. Sv. pisciwn in mari c«ci lacu
conferta multitudo, Fiskestim.
Oiver, s. Sy. 1) paries transversus, Gavl,
2) pars templi anterior, vulgo Chorus, Chor
i Kirke.
Oives, adj. H). celeber, HK og fornern.
Oivor 1. oivur, s. Sv. primarins locus
aedium, £>øifæbe (jfr. boasåo-gæcce).
Oivostet, v. n. Sv. cursum derigere, styre
Kursen.
Oivos, -voca, s. Sy. informatio, rumor,
Underretning, Rygte.
Oivotes, s. Sy. institutio, consilium, Under
visning, Naad.
Oivotet, v. a. Sy. — oaivvadet.
Oivvai, adj. Sy. vedf. oivvajes, pertinax,
halsstarrig.
Oivve, s. Sy. = oaivve.
Oivve-skure, s. H’v. cranium, Hovedskalle,
Ojaldattet, v. a. Sy. — vajaldattet.
Ojasmet, v. n. = oajosmet.
(Hatet, v. a. Sy. cibare, give Mad.
Ojeves, adj. Sy. novus, quo nondum usi
sumus, nt), übrugt.
Ojok, 5. F’i’. cibus, Mad.
Oportet, v. a. Sv. significare, betrübe.
Ojot, v. n. Sy. requiescere, hvile sig.
Ojudet, v. n. = oagjot, men bruges, naar
Talen er om flere Subjekter.
Oker, s. Sy. åger, Siger.
Okkanaddat, -nadam, v. n. (min. us.) vere
cundum, timidum esse, Ⱦre undselig, fri;gt=
som; ale okkanada, hala roakka! vær ikke
unbfelig, tal frimodigt!
Okkanattet, v. fad. gjore undsclig, forknytte.
Okkanussat, -nusam, v. n. = okkanaddat.
Okkar, adj. min. us. vedf. -kkaris, invidus,
misundelia. -kkarvuotta, s. id.
Okke, oge, s. embryo, Foster i Moders Liv;
lattovajeg okke, Misfoster.
Okkel, 5. Sy. gausape, %æppe, 2lallæbe.
Okkestet, v. n. Sy. glocire, lagte som en
HjZne.
Okko, s. R. = vakko.
Okkoladdat, -ladam, v. fr. — oakkoladdat.
Okko-paje, s. JR. en Uges Tid.
Okkot, v. n. Sy. — oakkot.
Oknahted, v. a. JR. pudore afficere, be
skjcemme.
Oknussed, v. n. JR. pudore tangi, flamme sig,
Okolajes, -lagjasa, adj. (oakkolet) hue illue
currens vitidum vel matr&m quaerendi
causa, som fpringer om og føger efter fin
Kalv, eller (om Kalven), forn føger ester fin
Moder (— oakkolas).
Okolakkés, -lakkas, adj. = okolajes —
oakkolas.
Okotet, v. a. Sy. impellere, agere, drive
vaa, Ijpre vaa.
Okse, s. Sy. — oakse.
Okta, ovta, num. ccl)’s/. unus, en, samme;
ovtai ovtai si botte, de lom en og en;
ovta dat dakka munji, det er mig det
samme; ovta jurddagid adnet, have samme
Tanker; si legje buokak ovta radest, de
vare alle as samme Mening; mon ja aööe,
moai ledne okta, jeg og Faderen vi ere
et; soai læba buoccam ovta gukko, de
have vceret syge lige lcenge; (All.) okti
sagai ei. sagaid cl. ovta sakki saddat,
blive enige; legjikgo okti sagai suina?
var bu enig mcd ham? æp boade okti sa
gai, vi blive ikke enige; ovtaidi boattet,
stemme overens; duodastægjek æi boattam
ovtaidi, Vldnerne stemte ikke overens; okti
buok mi leiing guökte Suöde, alt i alt
var vi 200; oktasæsga bodiga, okta
sæsek botte, de kom sammen, de traf
sammen: (Loc.) dak guövtes viegaiga
ovtast, Joh. 20, 4; ovtast ællet, barggat,
borrat, leve, arbeide, spise sammen: adnet
maidege ovtast, have noget tilfcrlles;
(Praed.) dat guövtes galggaba saddat
oktan oaggen, be to stulle blive et Kjpd;
oktan manost, i et Kjpr, paa én Gang;
son bodi oktan rængaines, han lom tillige
med sin Dreng.
Okta aidno, adj. unicus, solus, eneste; dovd
dat dam ovta 8,16120 duotta ibmela, kjende
den enefte sande Gud.
Oktad 1. oktag, ovtad, ovtag, adj. unus
idemque, en og samme.
Oktadak, s. — ovtadak.
Oktadet, v. n. (okta) conjunctimi esse, non
discedere, holde sig sammen; soai læba
oktadam gæcos gæse, be to have holdt
sig sammen hele Sommeren.
Oktagaga, ovtagaga, adj. en og samme ( —
oktad).
Oktage, ovtage, pron. indef quisquam, dli
quis, en eneste, nogen; lægo oktage dist,
gutte dietta maidege dam dirra,? er ber
nogen af ©ber, som ved noget derom? i ok
tage mate balvvalet guövte hærra, ingen
kan tjene to Herrer; ale cælke oktige dam!
sig det ikke til nogen; i son fuola ovtastge,
han bryder sig ikke om nogen; i son jiedna
dam ovtage sane, han mcelede ikke et
enefte Ord; lækgo dust ovtakge ligge
ajrok? «i ovtakge, har du nogle Reserve
aarer? Nei ingen.
Oktagærddan, adj. — ovtagærddasas.
Oktan, adv. = oktanaga.
Okon 1. okoten, adv. Sy. = oago.
Okot, v. n. Sv. = oakkot.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0591.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free