Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Savdnje. 612 Savrro.
Savdnje, savnje, s. slaura vestimenti, ©øm
paa Klceder.
Savdnje 1. savgrje, savnje, savn,e, s. baJ
nearium, balneae, lavatio, Badcstue, hvori
man tasser Dampbad, Dampbad.
s, Vadestue,
«,, ofte fwrdes i
Badestue, ofte tage Dampbad.
Savdnje-hæval, -hævval, s. Nandhovcl.
Savdnjelet, v. subit. (såvaret) i Hast banke
eller ryfte ©iød el. Stuf!, ©ne etc. af noget,
ryfte ud noget; savdnjeli buok raCtaides
durstet erit, han rystede alle Pengene ud af
Pungen! soai savdnjeleiga muolda sodno
julginæsga, Act. 13, 51.
Savdnjet, savnjam, v. a. mann, virga aliove
instrumenta guatere, ut adliaerens nix,
M/vis etc. exmtiantur, banke, ryfte el.
stryge Stou, Rust, ©ne etc. af noget.
ftmme sammen (Klcrder), fcclde
sammen (Bord).
Savdnjot, savnjom, v. a. = savdnjet.
Savehet, v. fa et. — savvedet.
Savek, saveka, s. assulae ske soleae lig
neae perlongae, quibus insistentes per
nives gradinntur, Ski! sogjelis savekak,
boielige ©It.
Savekagas, -kagaca, s. dem. (savek) en
ganske Üben Ski.
Savekas, -ka|a, s. dem. (savek) en üben Ski.
Savestet, v. dem. (savvet) gro, heles lidt.
Savetet, v. fad. (savvet) = savvedet.
Savggat, savgam, v. n. (min. us.) = dæ
bardet.
Savgn_e, savn.e, s. = savdnje 2.
Savje, s. — saivva.
Savje-findar, s. Pleuronedes flexus, Sand
flyndre, der gaar op i Brakvand.
Savje-havdda, s. Ånas Stellerii,&idkxz And.
Savkas, savkkasa, 5. susurratio, susurrus,
Hviskelnd, Hvifting: savkas el. sa^kastaUam
gullui, der Hortes Hvifking.
Savkasi, adv. (savkas) hvistende.
Savkastallat, -stalam, v. recipr. (savkas)
hvifke sig imellem; soai savkastalaiga gaska
næsga, be to hvisiede sig imellem"
Savkkalet, v. a. (savkket) hviske et enkelt
Ord; savkkali munji ovta sane, han til
hviskede mig et Ord. -lastet, v, dem., id.
Savkket, savkam, v. a. susurrare, hvifke.
Savkotet, v. a. (savkket) 1) susurrare, hvifke,
tilhviste; son savkoti munji daid sanid, han
huiftede de Ord til mig. 2) susurrando
pelUcere, lokke, forføre ved at hviske i Drene ;
s. gænge maidege dakkat, lokke nogen til
at gjøre noget.
/«)’tti?s?/ Larve, som scctter sig fast
ved Nenens Tungerod.
nation, Insekt, der frcmkommer af Larven
savla.
Sävne, 5. R. = savdnje.
Savnjag, adj. (savdnje) sutilis, som er for
synet mcd ©om, fommet; Sabba savnjag
gabmagak, smukt fommede Sko.
Savnjas, -njaca, s. dem. (savdnje) 1) fin ©øm,
liben Som. 2) üben Badestne, übet Vad.
Savnjaset, v. cont. (savdnjet) i Mag banke,
ryste eller stryge Stov, yutff, ©ne etc. af
noget.
Savnjatallat 1. -taddat, -talam, -tadam, v.
refl. (savdnjet) memhra agitare (de ani
malibus), ryste fig (om Tyr): savnjatadda
hærgge viujjededin, Renen ryster sig under
Kjprselen.
Savnjeld, adv. (savdnje) sommet, med Som
forsynet.
Savnjestet, v. dem. (savdnjet) lidt, som
snarest banke el. ryste Stov, ©ne af noget.
Savnjetatte, adj. (savnjetet) forn kan knfeo,
rystes ©ton, ©ne etc. af.
Savnjetet, v. fad. (savdnjet) 1) lade banke,
ryste Stpv etc. af. 2) kunne bankes, rystes.
Savnjetæbme, -tærne, adj. vedf. -tes, (savd
nje 1) som ingen ©øm har, ufømmet.
Savo, savvon, F, locus fluvii, in quo aqua
estprofunda simulque leniter fluens, hand
fiuduans, et dybt, bredt og stille lobende
©teb i en Elv, Lon.
Savrasmattet, v. fad. (savrasmet) = savr
rodet.
Savrasmet, v. n. (savrre) blive fast i Kjodet
(om Fift), blive udholdende.
Savraset, v. aestim. (savrre) anfe for fast i
Äjpbet, anse for udholdende.
Savrodak, -daga, s. = savrrevuotta.
Savrostet, v. dem. (savrrot) blive lidt fast i
Kjodet, blive lidt mere udholdende.
Savrre, adj. vedf. savres, firmitafe carnis
gaudens (imprimis de pisce), obdurans,
qui non facile delassatur,perseverans, fast
i Kjodet (ifær om Fist), übt)olbenbe, ihcerdig,
forn ikke snart bliver treet (— ravnok, mobf.
sille); go nuorab legjim de savreb legjim
barggat, ba jeg var yngre, var jeg mere
udholdende til at arbeide.
Savrret, savram, v. n. (dial.) — savddadet.
Savrrevuotta, -vuoda, s. (savrre) Fasthed i
Kjpdet, Udholdenhed.
Savrrodet, v. fad. (savrrot) gjøre fast i
Kjodet, gjøre udholdende til at arbeide.
Savrrot, savrom, v. n. (savrre) 1) de pisci
bus dicitur, quorum caro inter coqtiendum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
