- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
617

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sije
617
Sient
J
Sientmus, s. (siented) B. ira, Vrede,
Sienkj, adj. B. tenuis, tynd.
Sieppa, s. norn. propr. = Siebe.
Sieppa, siepa, s. pubes, Haar under Arme
og mellem Venene.
Sieratit, siratit 1. sirratit, v. n. Sy. —
siratet.
Sierga, 5. (ÄZ.J = siedga,
Siermag 1. serma, adj. B. canus, graa.
Sierra, ach’, e/ ackv. singularis, peculiaris,
seorsim, fætjlilt, fraslilt, fcrregen, afsides:
sierra girjai dat læ callujuvvum, det er
strevet i en scerstilt Bog: sierra sagje,
Aflukte.
Sierrad, v. n. B. ludere, lege; sirgoafted,
begynde at lege.
Sierralagast, adv. (sierralas) = sierranessi.
Sierralagas, -lagaca, adj. (Sierra) egen, fær=
egen. -lagasvuotta, 5. id.
Sierralas, -laga, adj. (Sierra) affibeS; doalv
vot sierralaggi, fore til <i?ides.
Sierranaddat, -nadarn, v. n. (Sierra) siilles
fra, komme for sig felv, bort fra Hoved
flokken (om flere).
Sierranattet, v. fad. (Sierra) affonbre, bringe
bort fra Hovedflokken.
Sierranessi 1. -nassi 1. Sierra, adv. seor
sim, secreto, afsides, afsondret, for sig fem,
i Enrum; sierra el. sierranessi son borra,
assa, han fpiscr, bor for sig felo; boccuk
læk sierra saddam, Nensdyrene ere komne
fra Hovedflokken-, son manai sierranessi
Vsi-6°ala, Matth. 14, 23 (jfr. ærenessi,
oktonessi).
Sierranet, v. n. (Sierra). afsondres, komme for
sig selv, bort fra Hovedflokken.
Sierrastallat, -stalam, v. n. (Sierra) beholde
eller have noget for sig felt).
Sierrat, sieram, v. n. rixari, altercari, jo
cari, fmaaffjænbe§, fmaakjcrvle, ftjertfe med.
Sierravuotta, -vuoda, 5. (Sierra) Afsondret
l)eb, noget Scerstilt: i son ane maidege
sierravnodaid, han har intet for sig felv.
Siesas, -saca, s. dem. (siessa) liden, fjær
Faster.
Siessa 1. siesse, siesa, siese (All. 5105321),
s. amita, Faders ©øfter.
Siessai, s. natus vel nata fratris, vt ab
amita appellatur, Vroders Varn, faaledes
lalbet af Fasteren.
Siesse, siese, s. interstitium inter transtra
scaphae, 3\ummet mellem Toflerne eller
Rorbcrnkene.
Siettotet, v. a. Sy. — sæddotet.
Sieveldet, v. n. = siberdet.
Sievjjo, Sievjo, n. propr. loe. £)en seiland
i Finmarken.
Sievladak, -daga, s. (sievlla) ea viae con
ditio, ut in nivem demergaris, faabant
Me, at man synker ned i Sneen; Bievi3
-der indtrceffer saadant Fore,
at man fynker ned i Sneen.
3ievlaaet, /?’. (Bi6vllut) nu og da fynke
ned i Blodsne.
Sievlastet, v. dem. (sievllat) fynke lidt ned
i Blodfne.
Sievletet, v. semel. (sievllat) en enkelt Gang
synte ned i Blstdsne.
Sievlla, sievla, s. Tabes nivis, nix calore
resoluta, gjennemblod ©ne, som man synker
ned i, men som bog ikte er ganske los (jfr.
luöbes muotta).
Sievlladet, v. n. (sievlla) tnbtræffe saadant
Snefpre, at man synker ned i Sneen.
Sievllat, sievlam, v. n. (sievlla) in nivem
leviter resoliitam demergi, synke neb i Vlpd
sne (om ganffe los Sne bruges: Salggat,
cieggat).
Sievned, adj. B. t>ebf. sievnis, == sævdnjad.
Sievnedvut 1. sevnesvut, 5. B. — sævdnjad-
vuotta.
Sievnjdäs, s. B. — sævdnjadas.
Sievsatæbme, -tærne, adj. vedf. -tes,(sieksa)
medulla carens (de cornibus), som et har
Mary, marvlos (om Horn).
Sievtadas, -dåsa, .9. = sievtas.
Sievtas, siektas 1. sieftas, s. esca, Lokkeagn,
Lokkemad, State, forn udlcegges (jfr. sækte).
Sievtastallat, -stalam, v. fr. (sievtastet)
paa flere Steder üblægge Agn eller State.
Sievtastet, v. a. (sievtas) üblægge Agn eller
Aate.
Sievted, v. a. B. minari, true.
Sievter, s. B. muscus, Mofe.
Sifta, sivta, 5. — sikta.
Sigad, 5. ingens fluetus qui post procellam
in litus volvitur, stor Bolge efter Storm,
forn valter sig mod Stranden (storre end
bärro), „Vaag, Tungalda".
81963, 5. falx, Sigd.
81992, n. propr. midier. Sy. Sigrid.
Sigget, v. a. (dial.) trahere, brage, rykke:
8. venceb bajes gaddai, brage Vanden op
paa Stranden, jfr. sagget.
Sigje, s. Farve (= ivdne).
Sigla 1. sigle, 5. (dial.) velum, Seil.
Siglet, v. n. (dial) (sigla) velificari, feite
Sign, s. Sy. animus, iracundia, Sind, Sinne
Signedet, v. a. (dial.) benedicere, signe
bnrist 8. velsigne.
Signek, ach. Sy. (signe) findet,
Signet, s. Sy. sigillum, signet.
Signetet, v. a. Sy. obsignare, forsegle.
Signat, siqam, v. n. = sinjaidet.
Sije, Norn. plur. pron. son, Uli, de.
Sije, s. H’v. — sagje.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0683.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free