- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
651

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Snjocöat.
allist. 651
Snjamket, v. n. Sy. inter edendum poppys- .
mos edere sive dentes labiaque complo
dere, spise og smatte eller fmafke (=
sloavkket).
Snjapparet, v. n. Sy. dissolvi ex nodo, gaa
op i Knuden. glide lps.
Snjaska, adj. stim?.) = snjaled.
Snjavgget, snjavgam, v. n. (dial) = snjam
ket, fmatte.
Snjeukeset, v. n. Sy. = snjamket.
Snjevvar, adj. fastidiosus, krcesen,
Snjilcagattet, v. fad. (snjilcaget) gjøre tynd
rjanret, fnauhaaret.
Snjilcaget, v. transl. (snjilcas) raripilum
fieri postquam longi pili liiberni excide
runt, blive tyndhaaret el. snauhamet derved,
at de lange Vinterhaar røtte af.
Snjilcas, snjilcca, adj. (lun enest.) rari
pilum post pilorum hiberriorum dimis
sionem, fnaul)aaret, korthaaret, tyndhaaret,
saaledes forn et Dyrs Skind er, euer at de
tykke Vintcrhaar crc afroitede (jfr. snjälcco).
Snjilcasmet, v. n. (snjilcas) = sujilcaget.
Snjilcotet, v. habit. (snjilcas) gaa med tynd
Haarbedcekning. gaa snau.
Snjilcca, -lea, 5. 1) raripilum esse, Tynd
l)aaretl)eb eller ©naul)aarett)eb (paa Grund
af VaarrMmg). 2) animal raripilum, en
ti)nbl)aaret ©n.
Snjilcca-duöllje, -duölje, s. pellis depilis,
raripila, et tyndhaaret, snauhaaret Skind.
Snjilcca-männo, -mäno, s. Julius, Juli
Maaned, ba Nenen fælber sine Vinterhaar.
Snjilcce, -lee, s. — snjilcca.
Snjilccot, snjilcom, v. n. depilan, pilos
amittere, blive haarlos.
Snjipco, s. Sy. flamma, Flamme (= njiv
caras).
Snjipcot, v. n. Sy. (snjipco) flagrare, lue,
brænbe med Flamme.
Snjiraidattet, v. fad. (snjiraidet) bringe til
at syde, fprage, fræfe.
Snjiraidet, v. cont. = snjirrat.
Snjiras 1. snjieras-sapan, s. mus, en Slags
Mus.
Snjiratet, v. fad. (snørrat) labe fyde, fprage.
Snjiretet, v. mom. (snjirrat) syde, sprage,
jr<Lse en enkelt Gang.
Snjirgadet, v. mom. (snjirggot) semd hin
nire, aestuare, vrinske en enkelt Gang, fltige,
bruse eller fraade(om Vand mod Baadstavnen).
Snjirgas, -rggas, s. Mnnitus, clamor, fremi
tus, Vrinst af Hest (jfr. nilha), Skrig, Brus.
Snjirgestet, v. dem. (snjirgget) vrinske lidt
en enkelt Gang.
Snjirgget, snjirgam, v. mom. = snjirgadet.
Snjirggolet, v. subit. (snjirggot) i Hast vrinske
flere Gange.
Snjirggot 1. snjirggot, snjirgom, v. n. 1)
hinnire, vrinske, ildvrinfte (jfr. nilhat). 2)
clamare, finge og lrcette (om vrede Kvm
ber). 3) fremere, aestuare, bruse, spreite
(om 33-..nb mob Vaudstavnen).
Snjirpek, s. Sy. turbo, Hoirveluind.
Snjirpet, v. a. Sv. exuri, aduri, svldes,
buenbeS af, -petet, v. fad. id.
Snjirrat, snjiram, v. n. (= njirrat) aestuare,
crepare, spumare, syde (om Vand paa hedt
Jern), sprade (om Vand i £9jet), fræfe,
fraabe Übt (om Vand mod Baadstavnen).
Snjiska, s. Sv. regio hypochondriorum, det
lynde Liv, Underliv.
Snjiskestet, v. n. Sv. subridere, fmaale,
Misc.
Snjivaidet, v. 11. — snjivvat.
Snjivatet, v. fad. (snjivvat) bringe til at
blusse op.
Snjivetet, v. mom. (snjivvat) slåa op i Lue,
blusse op en enkelt Gang.
Snjivgas, snjivggas, s. stridor, hvislende
smaaraslende el. hvinende Lyd som of
noget, der fårer lynsnart assted, Hvin.
Snjivgetet, v. mom. (snjivgget) en enkelt
©ana, hvine, fare afsted med hvinende Lyd:
snjivgeti muoctoi mædda, det hvinede forbi
Anstgtct.
Snjivggalet, v. n. (snjivgget) fare afsted paa
Ski eller kaste med Lasso, faa det hmner
eller hvisler (jfr. njivggalet, njivccolet).
Snjivgget, snjivgara, v. n. stridere, hvisle,
hvine, give en fmaaraslenbe, hvinende Lyd
(som naar man forer lynsnart afsted paa
Ski, eller Lasso hviner i Lüften).
Snjivgotet, v. Mbit (snjivgget) bevccge fig
med hoinende Lyd, fare hvinende afsted.
Snjivvalet, v. dem. (snjivvat) lidt, forn fnarcft
blusse i Seiret.
Snjivvat, snjivam, v. n. exardescere, blusse
op i Lue en lort Stund (som Papir, Mose
etc. (jfr. njivceot).
Snjivvetallat 1. -taddat, -talam, -tadam,
v. cont. (snjivvat) spge at faa til at fcenge,
til at blusse op i Flamme.
Snjodkeset, v. n. H. exardescere, tage Ild,
brænbe af (om Krudt og lignende, jfr.
snjivvat).
Snjo33at, snjoSam, v. n. fervere, putre (om
tagende ©røb).
Snjokes, adj. Sy. cupidus, lysten.
Snjoketet, v. a. (snjokes) F’v. appetere, faa
&9ft paa.
Snjoret, v. n. Sy. effuse manare, skvale,
rinde.
fiddc opreist faa man rager i Veiret (om et
Dyr, kegleformet Sten).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0717.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free