- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
736

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

< Ürssat.
Cirssat, cirssam, cirssajim, v. habit. denti
bus nudatis start, ftaa og vise Tcrnder.
Cirssit, r. mom. semd dentes nudare, ,’n
Gang vise Tcender,
Cirvas, adj. aridus A tenuis, strigosus, tor
og spinkel,
Cirvve, cirve, ,3, cirvas) En, forn har et
übet og tort Ansigt,
Cis! eis! (cissa; d: urina! urina! $is! Pis!
Naab til Renen for at lokke den til sig, ba
den begjærligt æber Urin paa Sneen.
Ciskadaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam, v.
fr. eiskadet) bringe til at brim, til at faa
en liben gprcef (om flere Ting).
Ciskadet, v. fact. (ciskal findende» laedere,
at rr,rada fiat, bringe til at briste, til at
faa en liden Sprcrk,
Ciskalet, v. dem. (ciskat) briste lidt, faa en
ganske liden Sprcek,
Ciskam, s. verb. eiskas.
Ciskas, ,3, fissura. rimida, liben Spræf, Brist,
Revne,
Ciskaset, v. trans!, (ciskat) faa en liden
Sprcek, briste.
Ciskastet, 1 r. dem. ciskat) = ciskalet.
,2) (ciskot) fple lidt Sting (i jZHet).
Ciskat, v. n. pndi. scindi (de oGtüis, mte),
rimulam agere, briste om £ir,e og Hud),
faa en liden Spræl (om 2ræ forn botes) ;
Jikke ]æ eiskam, Huden er sprukken.
bläket, v. n. ita spuere, ut sputum cum
sona inter dentes eoceat, spylte saaledes, at j
det Rotster mellem -tænberne.
Cisketet, v. subii. (ciskat) pludselig briste,
sprikke.
Ciskot, 1) r. a. circa etar; lutta.m incidere
oras foraminis et düatare, [fjære rundt
om Kanten af et Hui for at udvide det for
Naglehovedet, udirase. 2) v. n. punctiones
(ocul.oru.mj seniire, fole Sting (i Ctet), jfr.
cirggot.
Ciskot, v. a. Sy. cotmectere, fractum aliquid
ant fissum rursus conjungere, [ætte eller
føie sammen noget, forn er sprukket.
Cisku, s. E. - cicasfalle.
0,553, ,3. urina. Urin, Piö (=
Cissadakkés, -dakkas, adj. fcissadet) som
ofte laber Bandet.
Cissadet, v, fr. (cissat) gjentagenbe, ofte lade
Vandet.
Cissalet, v. n. Sv. raabe: eis! «5!
Cissastuvvat, -stuvam, v. desid. cissat) I
verre pisfetrængt.
Cissat, v. n. urinam reddere. mingere (impr.
de sexu fem. jfr. kaste Vandet, pisfe,
Cissatallat, -talam, r. fy. (cissatet) 1) bringe
til at lade Vandet (om flere), 2) lokke Renen I
til sig ved at kaste Bandet, som den er be
gjcrrlig ester.
Civlas.
I Cissatet, r. fact. (cissat) bringe til nt lafte
Bandet, faa til at pisse; ædne cissata civ
Moderen bringer sine Unger til at
kaste Bandet,
Cissatusse, .3, >>-, Raabet! eis!
Cisse, s. pers. (cissat En, som kaster Bandet.
Cisse-männa, s. Barn, som lader Bandet,
som endnu ei foritaar at passe sig,
Cicas, -0262, s. dem. (cicce) avicula, M.3.36)-
-eidtis, üben Fugl, Spurv: «02025, ,9. tfem.
’VA : fiskis eicai, Mofacitta flaæa, ©uletle;
duolva eieas, Anthius rupestris et pia
tensis, Piplcerke,
Cicas-falle, 5. 1) Falco lithofalco, Tv^rg
falf. 2) Astur nisus, Tpuruehoa,
Cicas-caitne, ,3, />/<>,-, minbfte Hakke
spet,
Cicka, s. R. accipiter. Hog, Falk,
Cicca, eica, g. Ux corticea, lixwia <-«)-/«),«
(cortids, picis} dneris), Barkelud, Lud af
Bark, Tjcere og Aske, hvori Skind og andet
barkes.
Cicca, cica, ,3. animalnda aquae, smaa In
sekter i Band, State.
Cicce, cice, ,3, passer, avicida, Spur» eller
liden Fugl i Almindelighed.
Cicce-falle, .3. Astur nisus. Spurvehoq,
Ciccistet, v. dem. (eiecit) barke lidt.
Ciccit, v. a. (cicca) lixiuia corticea suJriqere.
barke med Varkelud,
Ciccitatte, adj. (ciccitet) som fan barkes,
Ciccitet, v. fact. (ciccit) 1) lade barte, 2)
fig barke, kunne barfes.
Ciccotet, v, a. Sy. abstergere, purgare, renfe.
Cic-vuodna, -vuona, norn. propr. loe. Navn
paa en Fjord i Tndvaranger,
Civag, 5. = ciebak.
Civkadet, v. mom. (civkket 1) semel minu
rire. pibe el. kvivre en enkelt Gang. udstode
et enkelt Pib. 2) mutire, fm;, ymte, mukke:
gæccal dal vel civkadet! forsog at kny
igjen! i duostam, i civkadetge, han for
fogte ikke at kny engang.
Civkan, 5. (civkke) En. som piber, en Piber.
Civkas, civkkasa, s. (civkket) minurrjtiones,
avium minorum cantus, £üiböer, Kvidren ;
cicacak dollek civkkasa, Emaafuglene
kvidre,
Civkaset, v. fr. (civkket’ pibe, kvidre nu
og da.
Civkedet, v. n. (dial.j subito exstinqui, flukne
i Hast.
Civkehet, v. mom. — civkadet.
Civkestet, v. dem. (civkket) pibe, fotbre lidt,
Civkkalet, v. mom. = civkadet.
Civkkem, .3. verb. (civkket) Kvidren, Piben.
Civkket, civkam, v. n. minurire., kvidre,
pibe (om Tmaafugl og Fugleunger).
Civlas, -lada, s. = gadde-virus.
736

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0802.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free