- Project Runeberg -  Ord och Bild / Tjugusjätte årgången. 1917 /
646

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - Christen Collin. Av Francis Bull

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

646

FRANCIS BULL

foldigste og rikeste geni i norsk
litteraturhistorie. Christen Collins store bok
om Bjørnstjerne Bjørnson er fremgaat
av ønsket om at lære at kjende en
nu-tidsrepræsentant for en stor og sjelden
mennesketype, det geniale menneske, og
gjennem en slik skildring at kunne
hjælpe til at grundlægge en psykologisk
lit-teraturvidenskap og med størst mulig
sikkerhet finde forholdet mellem en stor
digters menneskeskildring og hans egen
livsutvikling. Collin har villet bruke
Bjørnsons liv og digtning til at kaste
overlys over fortidens mindre kjendte
digterpersonligheter og deres verker;
boken om Bjørnson har skullet bane veien
for et verk om William Shakespeare.

I maal og i metode er der da en
gjennemgripende forskjel paa Gerhard
Grans og Christen Collins forfatterskap.
Gerhard Gran arbeider historisk, og hai
altid kronologien i orden; han søker at
trække op de store utviklingslinjer, og
ut fra historisk viden om de forskjellige
tiders skiftende aandsindhold at tegne
livagtige billeder av de mennesker i hvem
tiden har fundet sit talerør. Hans sprog
er klart og soignert, underholdende og
anskuelig, fuldt av antiteser og av esprit.
Han kan referere en tankegang og
skildre en personlighet i uttryk saa
rammende at faa nordmænd kan kappes
med ham i stilistisk henseende; og hans
avhandlinger og bøker er fortrinlig
kom-ponert, let og jevnt føres læseren
fremover; der er strøm i fremstillingen, kan
man si med et av hans egne
yndlings-uttryk.

Gaar man fra læsningen av en bok
av Gerhard Gran over til Christen
Collins verker, gir de først indtryk av et
forunderlig kaos. Collin er snarere
filosof og naturvidenskapsmand end
historiker; han vil klassificere og beskrive
fænomenerne, belyse dem fra alle sider;
han benytter hyppig leiligheten til at

si enkle selvfølgeligheter i en dypsindig
og vanskelig form, og han tumler med
alle tider om hverandre, saa man kan
miste baade traaden og pusten;
Antigone og Over Ævne, Hamlet og Peer
Gynt og Faust, olympiske leke og
palæontologiske fund, vikingetog og
moderne havebyer, ekspansionstider og
an-titoksiner, undervisningsproblemer og
kultursygdomme, o. s. v., o. s. v., alt
kommer paa tale i hans bøker, spørsmaal
fra alle tider og alle videnskaper tar han
op til behandling, uten smaalig hensyn
til den overskrift hans verk i øieblikket
har. Men netop derfor overraskes man
ogsaa stadig av sætninger som viser
forfatterens vide syner og selvstændige
tænkning; og fornemmelsen av kaos
varer heller ikke længe: snart merker man
at gjennem al blandingen gaar der en
fast række ledende tanker, en hel og
sterk og personlig livsanskuelse, som
Collin gjør propaganda for, ved atter og
atter at gjenta sine idéer under den
forskjellige belysning fra sin vældige og
mangeartede viden.

I sin grundlæggende læretid i
1880-aarene var Christen Collin længe
uten-lands, i Frankrike og England, og
stu-derte ved siden av litteraturen ogsaa
sociologi og psykologi. Særlig var det
opholdet i England som fæstnet hans
tanker; Carlyle, Ruskin og Spencer
hører uten tvil til de forfattere som dypest
har virket paa hans teorier og livssyn.
Fra 1892 av begyndte han langsomt at
gjøre sig gjældende i norsk aandsliv,
idet han blev medredaktør av den
Bjørn-son-Sars’ske kreds’s hovedorgan Nyt
Tidskrift, og i løpet av 3 aar skrev han
der en række artikler om Renan, Taine,
Zola, Jefferies, Ibsen, Bjørnson o. fl.
Allikevel hadde han ikke helt følelsen av at
faa sagt hvad han vilde. Han passet ikke
som litterær kritiker; hans kritik gjaldt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:55:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1917/0706.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free