Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Ungdommen i nye norske skuespill. Fra Oslopremièrer i de siste to år. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ungdommen i nye norske skuespill
Den forjættede dag. 2:den akt.
Fra v. Oddvar som doktoren, Eide som direktören, Ragna Wettergren som fruen, Röd, Schwenzen
og fru Holter som barnene.
Fruen, som elsker ham, ømt og
selvforglemmende, dikter ham om: hans
kjølige form er et blyghetens panser; han
skjuler sin kjærlighet, men den er der, og
vil bryte frem en forgjettet dag. Formen
smitter også hende. Hun trenger ikke inn
på ham, heller ikke på barna —• de skal
ha lov å leve sitt eget liv, de skal slippe
i stå til regnskap, hun forlanger ingen
fortrolighet — og gir ingen. Denne
blyghet for egne følelser og respekt for andres
frihet er i sig selv ikke kold; men den
kan skape kulde. Barn trenger ømhet for
å føie ømt. De skal lære av livet, og det
•er først foreldrene. De kan hærdes og
bundfryse av kulde, som møter dem
hjemme.
De tre søsken er ikke onde; de hader
ikke som sin far. De er kloke og uten
fordommer. Fordi de ikke har ømhet —
ikke blod, som beruser eller tårer, som
blender — kan de se like klart på sine
egne handlinger og lyster som på andres.
De betrakter sine følelser, de kjenner sine
lidenskaper; det er lettere, når man er
ensom i sitt sinn, enn når man har øm-
32 — Ord och Bild, j6:e årg.
het for andre — hvilket betyr, at man
blant annet også kan glemme sig selv, og
kanskje også overraske sig selv, bli ny for
sig selv. Og det er vei nettop lykken.
Ensomheten, selvoptattheten viser sig
meget forskjellig hoss søsteren og hver av
de to brødrene i »Den forjættede dag».
Alle har de eiendommelige trekk, som
man finder igjen hoss nutidens reflekterte
og fordomsfri ungdom; men de særlige
omstendigheter, de er vokset op under,
forklarer deres sterke utpregethet, og gjør
det unødvendig å tro, at forfatteren ønsker
dem opfattet som almengyldige uttrykk
for tidsånden. »Den forjættede dag» er
ikke noget bevis eller læreeksempel; det
er et sjeldent levende og åndfullt
dikter-verk, skrevet av en virkelig dramatiker.
Likesom i »Syndefall», sOm blev opført
på Nationalteatret — og på Dramatiska
Teatern — for 4-5 år siden, går
Ronald Fangen også her sine egne veier.
Naturligvis har han lært av diktere som
Ibsen, Strindberg, Nils Kjær; men han
opstiller sine egne problemer, og hans
mennesker er fritt diktede skikkelser, eien-
497
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
