Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Nyere norsk historieforskning. Av Andreas Holmsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
utenlandske kilder og kritisk siktede
sagameddelelser finner Schreiner vidnesbyrd om et
eldgammelt kystrike i Norge, som eksisterte
allerede før Harald Haarfagres tid og som blev
den faste kjernen i hans og hans nærmeste
efterfølgeres norske kongerike. Dets raison
d’étre var det behov de handelsdrivende
stormennene paa Vestlandet og ganske særlig i
Nord-Norge hadde for aa »pasifisere» den lange
kystleden, hvor i første rekke høvdingsetene
paa øiene i Rogaland var en stadig trusel mot
seilasen. Inne i landet derimot, i Trøndelag
og paa Oplandene, var aristokratiet først og
fremst knyttet til jordbruket og hadde ingen
særlig interesse av leden; storættene hadde her
ogsaa en ånnen karakter: de betydde mindre
hver for sig, men var sterke i sin solidariske
sammenheng som hadde faatt uttrykk i
de lokale hedenske kultorganisasjonene. De
var derfor motstandere av baade rikssamling
og kristendom, som overfor dem maatte gaa
haand i haand. Først Olav den Hellige fikk
lagt disse omraadene under det norske
kongedømmet, og han er derfor den første som
virkelig samlet Norge. Baade i Trøndelag og paa
Oplandene kunde han benytte sig av et
motsetningsforhold som var opstaatt mellem det
jevne bondearistokratiet og mektige
enkeltætter som nærmest hadde sitt økonomiske
grunnlag i handel. Men begge landsdeler
gjorde stadig oprør mot rikskongen; det var
bl. a. det egentlige innholdet i borgerkrigene.
Det var først kirken som definitivt knyttet de
indre omraadene til kystriket.
Naturalavgif-tene av det mektige jordegodset den efter
hvert fikk, maatte nemlig omsettes i andre
varer, og derved blev det ogsaa i
innlandsbygdene vilkaar for en utstrakt handel. »Antagelig
var det saaledes handelsinteresser som ogsaa
bragte rikssamlingen till endelig avslutning.»
Schreiners arbeid rummer en rekke skarpe
iakttagelser og slutninger som sikkert vil bli
staaende. Ogsaa hans helhetssyn har megen
interesse gjennem selve sin problemstilling.
Men som hjelpemiddel til aa erkjenne
sammenhengen i vaar eldste historie lider det av den
store svakhet at det overser vesentlige deler
av den virkelighet det skal skaffes
sammenheng i. Det vil fremgaa av en sammenligning
med Edv. Bulls bind i »Det norske folks
liv og historie» (bind 2, tiden ca. 1000—1280).
Bull brukte sagaene enda mer varsomt enn
Schreiner, men utnyttet til gjengjeld baade
stedsnavnene og fremfor alt det centrale
samfundshistoriske kildestoff som de gamle
 |
| Halvdan Koht. |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
