Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Nyere norsk historieforskning. Av Andreas Holmsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nyere norsk historieforskning
liberale resonnement jeg har gjengitt
ovenfor, innebærer hans egentlige løsning av
problemet. Og noe annet samlende syn paa
aarsakene til Norges nedgang enn dette som
altsaa i siste instans gjør Sverres geni
ansvarlig for den, er heller ikke fremsatt i
senere aar. Derimot har flere studert enkelte
sider av nedgangen og har da gjerne vært
fristet til aa finne det utslagsgivende
moment der.
Læren om at hanseatene ødela et
opblomstrende norsk borgerskap, blev først hevdet
av Alexander Bugge i et arbeid fra 1899,
og i det store samlingsverket »Den norske
sjøfarts historie», som er under utgivelse
(Steenske forlag), tok samme forfatter sin
teori op igjen og tilia — naturlig nok i en slik
sammenheng — i det hele den norske
uten-rikshandels og sjømakts sammenbrudd
avgjørende følger for landets selvstendighet.
Ogsaa Schreiner ser — i tilknytning til sin
opfatning av rikssamlingen —
handelshistorien som utslagsgivende, men ut fra en
skarpere vurdering av hanseatene. I
»Hanseatene og Norges nedgang» (Steenske 1935)
godtgjør han nemlig at hanseatenes
maktstilling skyldtes Norges avhengighet av
korntilførsel fra 13. aarhundre av, idet hanse byene
helt til 16. aarhundre raadde over
eksporten fra kornkamrene ved Østersjøen. Denne
enkle realitet laa bak det »unasjonale» draget i
norsk handelspolitikk, men mot det prellet
ogsaa gang paa gang norske kongebud og norsk
embedsmakt virkningsløst av, saa
Schreiner mener aa kunne si at »i forholdet til
tyskerne var landets selvstendighet gaatt tapt
før unionstiden begynte». Og da unionene
kom, blev det hanseatenes maal aa sikre
Norges varige underordning under Danmark, saa
de kunde bli kvitt de ulemper et norsk styre
i Norge jo allikevel innebar. I de
begivenheter som førte til utslettelsen av »Norges rike»
i begynnelsen av 16. aarhundre, grep da ogsaa
hanseatene aktivt og avgjørende inn paa
dansk side.
Schreiner gjennemfører som vanlig sin enkle
problemstilling i hvert minste ledd av sin
omfattende kildegjennemgaaelse, saa hans
arbeid faar en enestaaende konsekvens og
fasthet. Det er utvilsomt ogsaa et viktig
moment i nedgangens historie han har ført
frem i fullt lys. Men noen tilfredsstillende
forklaring paa nedgangen er det vanskelig aa
finné gjennem en undersøkelse som overser
omtrent hele den indre utvikling i landet.
Edv. Bull.
Et annet forhold som har sin plass i
nedgangens aarsakskompleks, er bakgrunnen for
de andre nordiske lands og da særlig
Danmarks stadige paagang gjennem 14. og 15.
aarhundre. En har hittil, naturlig nok, sett
dette som et rent politisk spørsmaal; men
Koht har nylig prøvd aa vise at det var den
danske adels økonomiske ekspansjonstrang —
dens behov for flere len — som var det
avgjørende, og for at Norge skulde ligge aapent
for den, maatte nødvendigvis »Norges rike»
— det vilde i praksis si det norske
riksraa-det — utslettes. At behovet for nye
inntektskilder var særlig aktuelt for den danske
godseierklassen, hadde sin naturlige aarsak i
det press den selv var utsatt for fra holstensk
og tysk side. Dette faller i traad med den
almindelige opfatning av godseierne som
tidens statsdannende samfundsklasse; men
hovedspørsmaalet blir jo da: hvad var det som
svekket de norske godseierne slik at de laa
helt under i konkurransen?
Bull lanserte en klimaforverring i 14.
aarhundre som forklaring: den maatte ramme
jordbruket, grunnlaget for godseiernes
rikdom og makt, haardere i Norge enn i
Danmark og størsteparten av Sverige. Det er
mange ting som taler for denne teorien, men
noe absolutt bevis for den kan vei vanskelig
skaffes ut fra det historiske materialet alene.
173
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
