Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje häftet - Nyere norsk historieforskning. Av Andreas Holmsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andreas
Holmsen
Jens A rufi S ei fi.
Den økonomiske nedgang som fulgte efter
den store mannedauen 1349—50, har
imidlertid vært emne for nye undersøkelser, og det
har vist sig at den i Norge og særlig i de indre
og nordlige delene av landet hadde et
fullstendig katastrofalt omfang. Og mens
jordbrukets avkastning, efter korntienden aa
dømme, »bare» gikk ned med 40—70%, sänk
landskylden, godseiernes inntekt, med 70—
85%. Grunnleggeren av dette statistiske
studium, som saaledes ser ut til aa vise inn til
kjernen i nedgangen, er
jordbrukshistorike-ren S. Hasund. Han har i en rekke
resultatrike, men ikke alltid like kritiske og
metodiske avhandlinger og artikler (særlig »Ikring
mannedauden», 1920) behandlet baade
jordpriser, tiend og landskyld, og en
sammenfatning av disse studiene er det vesentlige nye
innslaget i 3. bind av den nye Norgeshistorien
(tiden 1280—1500), som Hasund paa kort
varsel paatok sig aa utarbeide efter Edv.
Bulls død. Arbeidet med det gamle
tallmaterialet er imidlertid ført videre av Asgaut
Steinnes og enkelte lokalhistorikere.
Steinnes’ hovedverk er »Gamal skatteskipnad i
Noreg» (Videnskapsselskapet 1930 og 1933),
hvor han viser at inntektene av de faste norske
statsskattene i annen halvpart av 14.
aar-hundre falt med 50% eller mer, og dette
forholdet trer frem paa bakgrunn av en like
overraskende som kildemessig uomtvistelig
fattigdom hos den norske staten før
nedgangen. Steinnes har i sine finanshistoriske
studier innført en retrospektiv metode, en
tilbakeslutning fra de kjente yngre til de
mindre kjente eldre tider, som nok vil faa
prinsipiell betydning for utnyttelsen av hele
det svære og særskilt utsagnskraftige
kildestoff vi her har aa gjøre med. Og hans
»Skatteskipnad» er ogsaa paa andre maater metodisk
bemerkelsesverdig; det er i virkeligheten et
av de faa arbeider som gir en lyst til aa snakke
om historieforskningen som eksakt videnskap.
En slik lyst vekker ogsaa Jens Årup Seips
debutarbeid »Lagmann og lagting i
senmiddelalderen og det 16. aarhundre»
(Videnskapsselskapet 1934), og det betyr her forsaavidt mer,
som hans emne ikke er av tallmessig natur.
Seip har like lite som Steinnes noen tese han
skal ha verifisert; han sikter de foreliggende
kildeoplysninger ut fra almene kritiske
prinsipper, analyserer begrepsmessig de
kjenns-gjerninger han paa den maaten kan etablere,
og arbeider saa ut sine inndelingsrubrikker
og utviklingslinjer i den ene hensikt aa
muliggjøre en logisk organisert erkjennelse av en
virkelighet som varierer med tid og med
sted. Og tross det tilsynelatende noksaa
spesielle tema faar en gjennem Seips arbeid et
billede av hele den sentrale
samfundskultu-relle realitet som rettslivet er; vi ser det i
gammelnorsk tid bygge sig op av elementer
baade fra bondesamfundet og embedsverket,
adskillig anderledes enn lovgivningen vilde
det, men like fullt i retning av sentralisert,
fast, men smidig organisasjon; vi ser
opløsningen efter mannedauen og den primitive
nydannelsen i de skilte by- og
bygdesamfun-dene; vi ser den kraftige reorganisasjonen i
16. aarhundre. Noen aarsak til disse
utpregede kurver i utviklingen kan Seip like lite
gi oss som Hasund og Steinnes innenfor sine
omraader. Men gjennem slike undersøkelser
begynner det iallfall aa bli klart at den store
nasjonale forsmedelsen, tapet av Norges
politiske selvstendighet, som historisk realitet var
av underordnet betydning i forhold til den
mektige indre rystelse land og folk gjennem
-gikk i 14. og 15. aarhundre.
Fra 1536 ophørte Norge for et tidsrum av
næsten tre hundre aar aa ha noen ytre
politisk historie. Dette faktum tvang tidlig norske
historikere til iallfall for denne periodes
vedkommende aa samle sitt studium om de indre
forhold. Johnsen har her gjort en stor
innsats ved grundige och velfunderte arbeider
174
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
