- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtiofemte årgången. 1936 /
274

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nyere norske skuespill. Christiansen. Krog. Fangen. Grieg. Av Alf Harbitz

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Harbitz

Ronald Fangen.

stofflige, den egentlig dramatiske, hvor hver
stemme klinger ut med sin karakter. Og så
den impresjonistiske stil, hvor det
stoff-lige blir borte i tonen. Det er Krogs stil. I
de senere år kan vi dessuten tale om en
ekspresjonistisk stil, som også svarer til en
retning i malerkunsten. Det må her være nok
å peke på hvordan Oslo-sproget ligger til
rette for en skribent av Helge Krogs type,
og hvordan det stritter imot enhver litterær
ekspres j onisme.

Sammen med Sigurd Hoel har Helge
Krog skrevet komedien Don Juan. Den
utkom i 1930 og blev samme år opført på
Det nye teater. Spenningen var stor. Oslo
ventet et eventyr av vidd fra de to
ypperlige, moderne forfattere. Og så titelen, »Don
Juan». Når de to hadde våget å kalle en
komedie »Don Juan», måtte det være noe
ualmindelig. Det kan en også straks si at
av stilkunst og vidd er det i denne
komedien nok til ti vanlige lystspill, men det
hjalp lite på scenen, stykket kunde ikke
holde sig på programmet. Hvad kom det
av? Denne Don Juan, som alle kvinner
faller for, er ikke noen erobrer, han er svak
og karakterløs og nokså ugidelig, og han
blir et bytte for kvinnenes trang til å
beskytte, for morsfølelsen hos dem. I to
akter ser vi ham som en ufrivillig Don Juan,
i tredje akt får han den unge piken han

er forelsket i, og hun tar straks til å være
mamma for ham, og så flykter han. Dette
er faktiskt alt som hender — foruten en
hel del pussige små optrin og et utall av
knitrende replikker. De to forfattere har
simpelthen ikke hatt noe drama å sette
Don Juan op i. Han var bare en vits.
Og når et publikum får den samme vitsen
gjentatt tre akter igjennem, blir latteren
til slutt tvungen.

*



Ronald Fangen har utgitt fire skuespill,
»Syndefald» 1920, »Fienden» 1922, ånnen,
omarbeidede utgave 1931, »Den forjættede dag»
1926 og »Som det kunde ha gått» 1935. De
er alle blitt opført, to på Nationalteatret, to
på andre teatre.

I det første og det siste av disse skuespill
er motivet religiøst, og kjernen i det er
menneskets forhold til synden. Syndsbevisstheten
har i Syndefald en dyp mystikk. Er der den
syndebyrde som Kristus ikke kan bære, sier
presten Aarvik. Elsket ikke Jesus verden?
Elsket han ikke synden? Han elsket den
høiere enn sitt eget liv. Elsker du et menneske
så høit at du vilde gi ditt liv for det? Slik
elsket han synden. Synden var hans, den
renes, brud.

Presten Aarvik som sier dette har i sin
ungdom øvet en stor misgjerning. Han tok
en ung pike med vold — hun døde noen
måneder efter, men om han hadde skylden
for det vet han ikke. Men han har levd med
minnet om denne misgjerning, og han har
vært lykkelig — lykkelig i troen på at
Kristus tar ali synd på sig. På andre —■ hans venn
Gade sier det — har han gjort det inntrykk
at han ikke er av kjøtt og blod. Han har
aldri vært fyr og flamme for sin hustru, sier
hun. Han har gått og vært evindelig lykkelig,
fordi Kristus har tatt hans synd på sig.

Vi møter den mystiske forestilling om
syndens nødvendighet. Jo større synd, desto
større opreisning. Jo større synd, desto større
lykke i Kristus. Her er kilden til den
eksalterte stemning i »Syndefald». Dette forklarer
også ophopningen av onde gjerninger i »Som
det kunde ha gått». I denne dramatiske
Ox-ford-preken for et ikke særlig syndefullt
publikum virket de uhyggelige forbrytelser
plumpt. Kritiske tilskuere undret sig over at
en kulturelsker som Fangen kunde bruke så
grove midler. Sammenhengen må være at
da han igjen tok syndens problem for sig,

274

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:05:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1936/0310.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free