Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nyere norske skuespill. Christiansen. Krog. Fangen. Grieg. Av Alf Harbitz
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Harbitz
Ronald Fangen.
stofflige, den egentlig dramatiske, hvor hver
stemme klinger ut med sin karakter. Og så
den impresjonistiske stil, hvor det
stoff-lige blir borte i tonen. Det er Krogs stil. I
de senere år kan vi dessuten tale om en
ekspresjonistisk stil, som også svarer til en
retning i malerkunsten. Det må her være nok
å peke på hvordan Oslo-sproget ligger til
rette for en skribent av Helge Krogs type,
og hvordan det stritter imot enhver litterær
ekspres j onisme.
Sammen med Sigurd Hoel har Helge
Krog skrevet komedien Don Juan. Den
utkom i 1930 og blev samme år opført på
Det nye teater. Spenningen var stor. Oslo
ventet et eventyr av vidd fra de to
ypperlige, moderne forfattere. Og så titelen, »Don
Juan». Når de to hadde våget å kalle en
komedie »Don Juan», måtte det være noe
ualmindelig. Det kan en også straks si at
av stilkunst og vidd er det i denne
komedien nok til ti vanlige lystspill, men det
hjalp lite på scenen, stykket kunde ikke
holde sig på programmet. Hvad kom det
av? Denne Don Juan, som alle kvinner
faller for, er ikke noen erobrer, han er svak
og karakterløs og nokså ugidelig, og han
blir et bytte for kvinnenes trang til å
beskytte, for morsfølelsen hos dem. I to
akter ser vi ham som en ufrivillig Don Juan,
i tredje akt får han den unge piken han
er forelsket i, og hun tar straks til å være
mamma for ham, og så flykter han. Dette
er faktiskt alt som hender — foruten en
hel del pussige små optrin og et utall av
knitrende replikker. De to forfattere har
simpelthen ikke hatt noe drama å sette
Don Juan op i. Han var bare en vits.
Og når et publikum får den samme vitsen
gjentatt tre akter igjennem, blir latteren
til slutt tvungen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>